Hopp til navigasjon Hopp til innhold

SPILLTEST: No One Lives Forever 2

Cate Archer, UNITY’s topp-agent er tilbake, med høyere støvletter, større våpen, fiffigere spion-utstyr og en rekke nye triks i håndveska.

No One Lives Forever 2 (Nolf2), er oppfølgeren til to år gamle No One Lives Forever, og lik sin forgjenger seiler spillet strakt opp som en av årets höjdare innen førstepersons-skyt-dem-ned-sjangeren.

Det er lett og la seg sjarmere av denne nye førstepersons-skyteren fra Fox Interactive/Monolith. Det er helt klart at Austin Powers-filmene er blant de store inspirasjonskildene her. Det meste i spillet, fra menyers utforming, fargepaletter og kostymene til personene du møter er en klar homáge til filmene med den glade agent Powers.

Tyven, tyven skal du hete

Men det er ikke bare Austin Powers som bør føle seg ranet. Nolf2 stjeler idéer og konsepter fra en rekke andre spill, og samler det beste fra mange kanter til en solid pakke underholdning.

Menysystemene er en klar Half-Life rip-off, hvor dine våpen deles inn i forskjellige kategorier etter bruksområde. Spillets grensesnitt gir deg også indikasjon direkte på skjermen, alá Deus Ex, når du kommer over objekter som kan benyttes av Cate. En kjærkommen funksjon da det lar deg raskt spore opp spillets mange ‘puzzles’, uten at det dermed er sagt at disse en enkle å løse…

Spillet i seg selv går i stor grad ut på å ikle seg rollen som hemmelig agent, og snike seg rundt gjennom en mengde scenarier uten å bli oppdaget av dine fiender. Selvfølgelig går det ikke lenge mellom hver gang du blir oppdaget, så du har derfor muligheten til å smelle skikkelig fra deg med et arsenal som består av lyddempede pistoler, bjørnefeller, banan-skall, AK-47 rifler og en målsøkende robot-katt med innebygget bombe (!)

Spillet gir deg i tillegg muligheten til å forbedre dine ferdigheter, så som utholdenhet, treffsikkerhet, bæreevne osv., i løpet av spillets gang, med poeng du får for å avdekke mest mulig informasjon om dine motstandere. I tillegg til å løse dine overordnede objektiver, vil du stadig ha muligheten til å løse en mengde mini-plots, som gir deg ekstra poeng å bruke for å skreddersy din spion.

I kjent superagent stil må du selvfølgelig farte rundt store deler av kloden for å gjennomføre dine oppdrag, og lekre Cate Archer er selvfølgelig kledd i nye kostymer hvor en hun drar, være det Antarktis eller India.

I det originale NOLF, så hadde du en mengde ‘gimmick’ brett (hoppe fra fly uten fallskjerm, skyte med snikskytter-rifle osv.), og disse mangler i Nolf2 – Noen vil kanskje savne disse da de ga spillet et særegent «film»-preg, men fortvil ikke, det er lagt ned betraktelig mer arbeid i de faktiske brettene denne gangen, så filmfølelsen er absolutt tilstede.


(Du trenger Flash Player for å se skjermbildene.)

Roll sound, roll action!

Filmfølelse blir denne gangen ivaretatt av en rekke cut-scenes som tegnes i spillets grafikk motor. Disse er ekstremt lekre å se på, og skuespillerne som gir stemmene til spillets karakterer er med på å løfte opplevelsen betraktelig. De samme skuespillerne gir sine stemmer til en rekke av spillets mindre viktige karakterer, som således springer til liv gjennom mer eller mindre intelligente samtaler du kan overhøre mens du sniker deg rundt gjennom det glade 1960-tallets spion dioramaer. Spesielt de russiske soldatene er en fryd å høre på, der de står og filosoferer over kommunistiske hverdagsproblemer.

Musikken er selvfølgelig veldig 1960-talls inspirert, igjen referert opp mot Austin Powers, og den passer godt til spillets handling. At atmosfærene skifter ut fra hva slags situasjoner du roter Cate inn i er særdeles vellykket for å underbygge spillets filmatiske stemning.

Grafikken som pumpes ut gjennom den oppegående LithTech ‘Jupiter’-motoren, ivaretar stemningen videre. Sjelden har jeg sett et spill som presterer så god ansikts mimikk og menneskelige animasjoner som Nolf2. Karakterene er til tider usedvanlig karikerte, men alltid en fryd å se på.

At det finnes en hel mengde med skriptede sekvenser som spillets personer går gjennom som deler av sitt daglige virke (røyke sigaretter (dette er 1960 husk), kjøpe seg brus fra automater, skrive på skrivemaskin osv.) gir inntrykk av at du styrer Cate gjennom en svært reell og virkelig verden. Av og til er det bare moro å stå og observere motstanderne bare for å se hva de finner på.

Animasjonsavdelingen har selvfølgelig lagt inn ressurser på å få dine motstandere til å vandre heden på estetisk vis, så forbred deg på å se folk som triller ned trapper og ramler over gelendre i særdeles naturtro stil.

Brettene i seg selv er ekstremt veldesignete, og ‘Jupiter’-motoren sørger for at det er mer enn nok eyecandy å maske seg med. Spesielt natureffektene er verd å merke seg, med realistisk vann og ikke minst en særdeles naturtro orkan som du etter hvert vil stifte nært (!) bekjentskap med.

I spy a spy!

Tok du den? Uansett… Dine motstandere er jo selvfølgelig ut etter å stoppe ditt framtog og sende stakkars Cate til de evige agentmarker. Så om noen får øye på deg, så kan du raskt vente deg en samordnet og koordinert innsats fra dine fiender for å legge deg på is.

AI’en intelligens i kamp er det ingenting å si på; men programmeringen for hvordan du blir avslørt kan noen ganger være litt uklar. I enkelte tilfeller kan du sitte rett under nesa på dine fiender uten å bli oppdaget, mens i andre tilfeller får de øye på deg når du gjemmer deg hundre meter fra dem i tett snø-vær. Kun en liten frustrasjon, som heldigvis svært sjelden gjør seg merkbar.

Spill med mor, far og lillesøster

Nolf2 har noe så sjeldent som en koopeativ modus, hvor du kan spille totalt fire spillere sammen. Her tar du rollen på deg som andre UNITY agenter som må rydde opp etter rotet som Cate Archer skaper. Du spiller med andre ord de samme brettene, dog med andre oppgaver å utføre. Helt klart en sjeldenhet i denne type spil, og det er synd, for samarbeid er morro! Denne modusen gir således også Nolf2 økt spilletid og levetid sammenlignet med mange andre tittler i denne sjangeren.

At det her er valuta for pengene er det ingen tvil om. Nærmere 40 missions, fordelt på 15 kapitler må du snike deg gjennom, og deretter kan du kaste bort mange kvelder på å spille sammen med dine kompiser / venninner over nett.

Nolf2 stjeler fra en rekke gode tittler i sjangeren, med stort hell, og kombinerer dette med alle de aspektene som gjorde forgjengeren så spillbart. Resultatet er et utrolig spillbart, pent og humoristisk FPS-spill som garantert vil vare i vinterkulda som sniker seg inn på oss.

Uten videre sammenligning; dette er Deus Ex slik Monthy Python ville ha laget det!

Stikkord: pc_test, spilltester, testprodukt