Hopp til navigasjon Hopp til innhold

CUBE-TEST: Super Mario Sunshine

Det første reinspikka Mario-spillet for Gamecube har nå endelig gjort sitt inntog. Så hvilke eventyr har Nintendo-legenden å by på denne gang?

Mario har liksom ikke hengt helt med de siste årene. Det er faktisk ganske lenge siden spillverdenen entusiastisk har rettet hele sin oppmerksomhet mot den soppspisende italienske rørleggeren, selv om reinkarnasjoner av de gamle klassiske plattformspillene har sporadisk dukket opp – særlig på Gameboy-plattformen.

Men nå er han altså tilbake, i sprek 3D og generelt sett det mest fargespreke spillet for Gamecube hittil. Denne gang stikker Mario og vennene hans på ferie til en tropisk øy – men naturligvis er det trøbbel i gjerde, slemminger å hanske opp med, kidnappinger å ordne opp i, og levende sjokoladesaus (!) å bekjempe. Du kan derfor glede deg til å tilbringe utallige timer i et halvt dusin fargerike spillverdener, fulle av oppdrag, gåter, og utfordringer.

Gamecube-varianten av Mario er manøvrerbar og fleksibel ad absurdum – med et latterlig antall forskjellige hopp og akrobatiske krumspring av ymse slag. Bare å lære seg alle kombinasjonene er en utfordring i seg selv – og så kommer i tillegg den innovative bærbare vannkanonen han drasser rundt på, som både kan skyte vannstråler og brukes som «jetmotor».

Og husker dere Yoshi? Han er med igjen…

Noen neserynk er det jo…

Til tross for innovativ grafikk og en vannvittig fleksibel og funksjonell Mario, er ikke alt bare glitter i solskinn-land.

Dessverre gjør det tilsynelatende evige problemet med vanskelig kameravinkler seg også tidvis gjeldene her. Dette gjør det ofte vanskelig både å navigere seg rundt og å få oversikt over omgivelsene dine, og det er litt skuffende at Nintendo ikke har klart å klekke ut et litt mer intelligent kamerasystem.


(Du trenger Flash Player for å se skjermbildene.)

Dessuten skuffer fortellersegmentene. I mange spill benytter man seg gjerne av fantastiske cinematiske animasjonssekvenser og filmklipp for å drive fortellingen videre, mens selve spillet i seg selv kanskje ikke er spesielt engasjerende. Super Mario Sunshine ser ut til å lide av det motsatte: gameplay er absolutt top-notch, mens de fortellende animasjonssekvensene både i introduksjonen og ellers i spillet til tider er latterlig dårlig gjennomført. Litt pussig at elementer som flyt, dynamikk, og sjarm kan være så fraværende fra disse delene av spillet, når de så definitivt er til stede i resten…

Mario har blitt voksen

En av de store innvendingene, som også var fullt ut til stede da Nintendo lanserte den første 3D-utgaven av Mario på Nintendo 64 i 1996, er at man har gått bort fra den klassiske plattform-spillestilen. Ikke alle er like fornøyd med de mange kameravinklene og forvirrende landskapene som Mario nå må streve med. Det får så være, ikke minst siden Nintendo fortsetter å fore fansen med god gammeldags Super Mario-gameplay i nye utgivelser på Gameboy Advance.

Super Mario Sunshine er ikke et barnespill. Det vil si, fargevalg, fantasifigurer og animasjoner vil nok falle i smak hos de minste aldersgruppene, men spillets gang vil nok trolig være litt for innviklet for den gjennomsnittlige 5-åring. Til det er spillverdenen for stor, oppgavene for vanskelige, kontrollene for kompliserte, og mulighetene for mange.

I stedet virker det som om målgruppen rett og slett er generasjonen som for et tiår siden satt klistret til våre arkaiske Nintendo-maskiner og hoppet oss gjennom Mushroom Kingdom…og som nå har vokst til å bli forlangende og avanserte gamere. Og det fungerer heldigvis vannvittig bra!

Stikkord: gamecube_test, spilltester, testprodukt