Hopp til navigasjon Hopp til innhold

SPILLTEST: Die Hard

Tidligere forsøk med John McClane på PC-skjermen har vært slappe saker. Lykkes Sierra bedre med å lage spill av Die Hard denne gang?

Die Hard : Nakatomi Plaza (DHNP) baserer seg på den første Die Hard filmen, hvor den onde Alan Rickman og hans tyske terrorister tar over Nakatomi Plaza, og kun NY purken Bruce Willis kan stoppe dem. Denne bemerkelsesverdige filmen har Sierra prøvd å overføre direkte som et PC-spill. Idéen er god, men utførelsen er diskutabel.

Neppe nyskapende

DNHP er et nok en FPS som benytter seg av Lithtech-motoren (Global Operations, No One Lives Forever, Aliens vs. Predator 2, Shogo osv.)

I motsetning til mange av de før-nevnte titlene er det her lagt ned lite arbeid for å bringe motoren up-to-date; spillet fremstår i en svært foreldet framtoning. Level-design er svært begrenset, da stort sett hele spillet tar deg gjennom en skyskraper full av kontorlandskaper av ymse art (pluss et laboratorium, en parkeringskjeller og en kloakk (hvorfor må du alltid springe i en kloakk i slike spill?)).

Når spillet først er satt til et såpass monotont miljø, så kreves det noe spesielt for å gjøre det interessant. Half Life klarte dette! Selv om du kun springer rundt i den samme forskningsbasen så klarer utviklerene å gjøre det spennende. Hvordan? En god historie hjelper.

Gammelt nytt

DNHP har jo en god historie, for den følger filmen slavisk. Kun med unntak av et knippe tileggs scenarioer, så er det filmens plot som skal spilles. Dette fører jo til at det ikke kommer noen overraskelser for de som har sett filmen. Men det betyr i tillegg at enkelte av spillets «hjerne-trimmere» virker helt bak mål dersom du ikke har sett filmen. Om du ikke husker at John McClane slenger seg av taket ved hjelp av brannslangen i filmen, så sliter du. Det er ikke lagt opp noen elementer i spillet som skal gjøre dette til den åpenbare løsningen på ditt problem. Frustrerende.

At det i filmen er ca. 10 terrorister mens det i spillet er nærmere 500 er bare greit. For i motsetning til filmen, hvor John McClane hadde få kuler, har du i DNHP mengder!

Handlingen forklares i stor grad ved hjelp av cutscenes, som tegnes med spillets egne grafikk-motor. Disse ser rimelig platte ut, og når dialogen i tillegg er dubbet av ekstremt middelmådige skuespillere som prøver å etterligne filmen, blir det hele mer komisk enn interessant. I en av de første sekvensene sier du til offiser Powell at du har tatt ut én terrorist (jmf. Filmen), mens du i realiteten har skutt deg gjennom nærmere 40.

I det hele tatt henger ikke spillets følelse i noen grad sammen med filmen, og derfor blir det veldig teit når Sierra refererer slavisk til den.


(Du trenger Flash Player for å se skjermbildene.)

På moralen løs

DHNP prøver å legge til et nytt element gjennom å innføre mål for moral og utholdenhet. Logikken er at om du er sliten og skadet så synker moralen din, og de slemme terroristene prøver å presse deg hardere. Om moralen din er høy, vil de være raskere med å trekke seg selv tilbake.

Slik det fungerer i praksis, så spiller utholdenheten ingen rolle når du er i skuddvekslinger (disse løser du som regel ved å lene deg fram fra bak et hjørne), men den blir et irritasjonsmoment i det du må løpe rundt hele brettet etter å ha drept alle og prøver å finne ut hva #()#& det er du skal gjøre for å komme deg videre. Moralen din går opp og ned, men den har ingen perseptiv effekt på spillets flyt.

Spillets AI er helt grei, og terroristene har ferdigheter nok til å søke dekning eller slenge seg i kollbøtte over gulvet for å unngå dine kuler. Men de samarbeider ikke, og de fleste har en tendens til å stå apatisk og vente på sin dom.

At spillet er bygd opp 100 prosent lineært kunne vært tilgitt dersom du kunne fylt denne ruten med noe interessant å gjøre. Dessverre fremstår spillet som et svakt forsøk på å cashe inn på en bra film, ved å resirkulere kjente elementer fra en populær sjanger, og ikke minst ved å overgripe seg på en gammel og utdatert grafikk-motor. Dette begynner desverre å bli Sierras varemerke; Half-Life bygger på Quake-motoren (Lithtech-motoren ble lansert året etter Half-life), så kanskje om 3-4 år vil Sierra lansere noe som kjøres på Quake3-motoren. Eller enda bedre – de vil komme med sin egen motor.

I mellomtiden vil jeg anbefale deg å kjøpe Die-Hard filmen på DVD og se den i krystalklar kvalitet. Det vil garantert gi deg mer tilfredsstillelse enn denne spill-klonen.

Stikkord: pc_test, spilltester, testprodukt