Cookies – eller informasjonskapsler på norsk – er små programsnutter som sender informasjon om deg og ditt brukermønster til et firma eller organisasjon. Det kan være så enkelt og uskyldig som at opplysninger du skriver inn mange ganger i uka – for eksempel i en nettbankttjeneste – huskes slik at du spares for dobbeltarbeid.
Eller det kan være – som på det nettstedet du er på nå – en rutine som forteller oss at du er her, hva du leser og hvor lenge du leser det. Til bruk for nettmålingsbyråer som Norsk Gallup/WebMeasure.
EU-forbud
I følge et utkast til nye EU-forskrifter skal det nå bli forbudt for utenforstående å legge inn slikt på din harddisk uten at du selv har gitt samtykke til det. I Norge er dette forslaget lagt til grunn i høringsukastet til den nye teleloven. Dersom dette blir EU-lov, er det overveieinde sannsynlig at det på sikt også vil gjelde her. Uansett hva utfallet av vår egen høring blir.
Med på EU-lasset er også en lang rekke bestemmelser som dersom de blir stående vil begrense IT-brukernes rettigheter. Blant annet at din ektefelle eller ditt barn ikke kan bruke den samme programvare som deg uten å betale en ekstra lisens. Samt at det blir forbudt å lage, bruke, selge – og til og med omtale programvare eller maskinvare som knekker eller kan bidra til å knekke kopisikring på programvare, filmer og musikk.
Annonse
Valgfrihet allerede
Slike ting ligger under åndsverkloven og straffeloven, og er ikke behandlet i høringsutkastet til teleloven. Det er derimot cookie-problematikken.
I utkastet står det:
Bruker skal gis eksakt og helhetlig informasjon om formålet med disse (altså cookies, red.anm.) og skal gis mulighet til å avslå dem.
Forbud eneste utvei
Alle som i dag bruker en nettleser har mulighet til å regulerere dette selv, ved å slå cookies helt av, spørre om godkjenning hver gang, eller slippe igjennom alt. Mange har derfor stilt spørsmålet om lovgivning i det hele tatt er nødvendig. Et totalforbud mot cookies slik vi kjenner dem i dag, er trolig eneste utvei om man skal få bukt med “uvesenet”. For å tvinge avsenderne til å sete godkjenningsrutinen som standardopsjon er neppe realistisk.
Men et slikt forbud kan bli vanskelig å håndheve, siden nordmenn og andre europeere i utsrtrakt grad surfer på nettsteder utenfor Europa. Selv om et forbud mot cookies skulle tre i kraft i Norge, vil det være vanskelig å hindre at norske bedrifter etablerer servere i land uten cookie-forbud. Og enda vansekligere å kontrollere utenlandske bedrifters virksomhet rettet mot nordmenn.
Også sprettopp-vinduer
Samtidig med at den nye loven går ut til høring, har Forbrukerombudet og Annonsørforeningen utarbeidet nye retningslinjer for god markedsføringsskikk på Internett. Her heter det at heter det at reklamen ikke skal være urimelig påtrengende. Med andre ord skal sprettopp-vinduer og lignende ufyseligheter ut.
Også disse kan man enkelt verge seg mot med et par tastetrykk i f.eks. Opera. Igjen blir spørsmålet om man trenger lover mot plager man bare kan lukke døra for å bli kvitt…
Annonse
