En gang i historien var nok dette et prosjekt med ambisjoner, men dette er snart tre år siden. Jane’s Attack Squadron (JAS) ble opprinnelig utviklet av Looking Glass Studios. Electronic Arts bestemte seg dog for å slutte med simulatorer (hvor The Sims selvfølgelig er unntaket). Spillet ble så lagt ned, før det ble kjøpt opp av Mad Dog Software, som nå har gitt det ut gjennom Xicat.
At dette er et oppsnappet prosjekt er ganske åpenbart etter kort tids spilling.
Sa du kampanjer?
I utgangspunktet ser alt ganske lovende ut. Det fins Allierte og Akse-makt kampanjer, single missions, en instant action-funksjon og ikke minst multiplayer gjennom Gamespy. Det fins også en bråte med fly, med alt fra tunge Britiske Lancaster-bomberer, til tyskernes Ju-88 medium-bomber.
Men når du begynner å spille oppdager du raskt at kampanjene er lineære sekvenser med uengasjerende oppdrag i de forskjellige flytypene. Variasjonen står det ikke på, men det må jo gå ann å kreve et snev av koherens om det skal være en form for belønning i å spille kampanjene.
Annonse
At det i tillegg er en meningsløs pilotliste forann vært oppdrag, leder en til å tro at på et sted i utviklingen av spillet så var det planlagt noe større, men det må ha blitt kokt bort i grøten.
Gøy å fly?
Oppdragene går stort sett ut på å fly mellom forhåndsdefinerte waypoints, og skyte ned alle de flyene som har blitt scriptet til å dukke opp der.
Det er ingen følelse av navigasjon, formasjonsflyging eller det å fly over Europa i det forrige århundrets viktigste periode. Bombeoppdragene er de mest interessante, hvor man kan hoppe rundt mellom forskjellige kanonstasjoner, eller sette deg i bombesetet og dele ut regnskurer av død og fordervelse.
Instant action modusen er grei for å sette opp forskjellige flytyper mot hverandre, men er ikke spesielt fleksibel. Multiplayer-støtten er en vits, og tilbyr deg kun deathmatch uten AI-kontrollerte fly. Man kan ikke fly bombe-oppdrag, og det er ikke lett å få til store dogfights siden spillet har en fiffig tendens til å kræsje når man samler mer enn tre-fire spillere.
(Du trenger Flash Player for å se skjermbildene.)
Fett å være jager
Når du flyr rundt i små jagere, har man en interessant “padlocking”-funksjon, som gir deg et lite vindu som viser fiendeflyet som du har i sikte. Kombinert med en mål-indikator er dette gode hjelpemidler som letter oppgaven med å skyte ned fiender for de urutinerte flysim-spillere blant oss (undertegnede inkludert).
Instrumentpanelene er dog et misbruk av polygoner, siden de er mørke og særdeles uinformative.
Flymodellene virker rimelig urealistiske. De tunge flyene virker litt for smidige, og det hele føles litt for mye som et action-spill.
Det hele hjelpes ikke av at AI-flyene synes å følge helt andre lover enn Newtons, eller at skadesystemet er som tatt ut fra en Schwarzenegger-film. Flyene er alt for lette og skyte ned, og til og med de store bomberne som B-17, detter raskt fra hverandre. Om du klarer å vingeskyte et fly litt (det er mange fine skade-effekter på flyene som ser lekre ut) virker det dessverre ikke som skadene påvirker evnen det har til å holde seg i lufta.
Grafisk statisk
Det vises at prosjektet er tre år gamelt, og det virker som det er slept rett fra kirkegården og inn i spillbutikken. Mange av modellene ser klumpete og primitive ut sammenlignet med andre flysimulatorer på markedet. Terrenget ser bra ut på avstand, men når man kommer nærmere er det langt fra imponerende – men med den tvilsomme aerodynamikken som fremmes i dette spillet så er det dog tvilsomt om du noen gang styrter i bakken.
Lydeffektene er ok, musikken som dundrer i bakgrunnen er pompøs, og prøver sitt beste på å tilføre dette spillet en grandios følelse som ikke er tilstede.
At Xicat har en patch på hjemmesida til spillet for spillet er vel og bra. Men en liten forklaring på hva denne patchen gjør hadde vært fint. Denne nøtten føyer seg fint i rekken av andre uforklarlige ufullstendigheter som dette spillet fremmer.
Og selv om potensialet en gang var til stede, så er nok JAS fort glemt.
Annonse
