Reglene skal gi myndighetene enklere tilgang på tidligere beskyttede opplysninger fra teleselskaper og nettilbydere.
I tillegg til å få anledning til å spionere på personers bruk av telefon og Internett, får tilbyderne også pålegg om å ta vare på logger i flere år i tilfelle en eventuell etterforskning.
Regelverket vil trolig også berøre Norge, siden vi er med i EØS-samarbeidet. Dermed vil norske myndigheter bli pålagt å gi politiet utvidete hjemler i etterforskning av kriminalitet der internettbruk er involvert.
I harnisk
Organisasjoner som jobber for privatlivets fred og retten til anonymitet har gått hardt ut mot vedtaket, og enkelte har gått så langt som å oppfordre til vivil ulydighet mot loven. Også flere medlemmer av parlamentet argumenterte for at reglene gir myndighetene for mye makt og enkel tilgang på overvåkning som er i strid med etiske retningslinjer for privatliv og frihet.
Annonse
Parlamentet på sin side argumenterer for at disse stegene er nødvendige for at man skal kunne sikre seg mot terrorangrep.
Økt logging
For tilbydere av Internett betyr de nye reglene at man må øke nivået av logging. Alle bevegelser på Internett og alle aktiviteter skal overvåkes for alle brukere, og så lagres i flere år etterpå.
Mange er redde for at politimyndighetene vil bruke disse loggene som en database de henter ut informasjon fra etter eget forgodtbefinnende, og ikke når det virkelig trengs, skriver BBC News.
Også spam
Det nye regelverket inneholder også punkter som regulerer uønsket e-post, eller spam. Spammere får nå kun innhente informasjon fra brukere som har gitt sin tillatelse på forhånd.
Oprinnelig var det også meningen at bruk av informasjonskapsler (cookies) skulle reguleres og delvis gjøres ulovlig, men dette forslaget har ikke fått gjennomslag i parlamentet.
Annonse
