Hopp til navigasjon Hopp til innhold

PS2-TEST: Virtua Fighter 4

PS2 har allerede flere sterke titler i denne sjangeren – hvordan måler Virtua Fighter 4 seg opp mot resten?

Virtua Fighter har lenge vært spille-hallens regjerende beat-em-up klone, og nå er altså fjerde generasjon av spillet klar for lansering på Playstation 2.

Det første som slår deg som tøft i Virtua Fighter 4 (VF4) er at du kan lage din egen custom-fighter med eget «kjælenavn». Bortsett fra dette åpenbarer VF4 i utgangspunktet seg som et tradisjonelt slåssespill med mange slåsskjemper (13 stk, hvorav to er nye) og 16 forskjellige arenaer å slåss i.

Alle de velkjente modusene (arcade, versus, training) som bestemmer hvem du skal banke er også tilstede. Merk at VF4 ikke har noen story-mode, så ditt kjennskap til karakterene i spillet blir noget overfladisk.

Imidlertid flesker VF4 opp med en spennende «kumite» modus. Her slåss man seg gjennom så mange motstandere man bare orker på rad og rekke. Det spesielle med denne modusen er at den gir deg muligheten til å låse opp rundt 400 forskjellige items. Disse bruker du til å skreddersy din egen karakter; hårfrisyrer, solbriller, kostymer, motorsykkel-hjelmer og nye angreps-stillinger er bare noen av de tingene som vil gjøre din egen lille slåsskjempe unik.

Attack of the Clones?

Spillets treningsmodus er ganske enkelt en höjdare. I tillegg til å trene opp dine egne ferdigheter, kan du her skape dine egne pugilister, og lære de opp. Du kan altså «klone» spillets figurer for å trene de opp til å slåss etter den måten du foretrekker. Dette åpner fantastiske muligheter for spillere som har rundet spillet og leter etter nye utfordringer. Et pent grep er at disse egen-opplærte slåsskjempene lagres på minnekortet, så ta dem gjerne med til din erke-rival og finn ut hvem som er den beste læremesteren. Dette forutsetter vel kanskje at du først klarer å banke dem opp selv.

Du kan også sende inn dine egne kloner i «kumite»-.modus, hvor du får muligheten til å finjustere ferdighetene du har lært dem underveis. Dette gjør du ved å gi retningslinjer på hvilke angrep som fungerer bra. Å se sin egen lille virtuelle neve-kjemper mose ned motstanderene vekker et slags forskrudd morsinstinkt.


(Du trenger Flash Player for å se skjermbildene.)

Grafisk mesterlig

VF4 er en tour-de-force over hva PS2 klarer å presse ut av polygoner. Figurene er detaljerte og fargerike. Kostymene på enkelte av figurene (Lei Pei f.eks. med sine flagrende gevanter) er utrolig realistiske å se på. Bakgrunnene er dynamiske med tonnevis av spesial effekter, selv om noen 3D-elementer fra arcade versjonen er kuttet ned til 2D-maps.

Miljøet i enkelte av arenaene påvirkes i tillegg fysisk av slåsskampene. Stein heller knuses når motstanderen går i bakken, sand og blader virvler opp, og når du går på trynet i snøen lager du dype avtrykk som blir værende.

Dette er et av de peneste spillene for PS2 så langt, utvilsomt.

En perle

I en sjanger som allerede er full av gode titler (Tekken, Dead or Alive) seiler VF4 opp som en ny utfordrer til tronen.

Kontrollene er enkle (kun tre knapper – slag, spark, blokkering) noe som gir nybegynnere en grei start, men det er en bråte med avanserte triks (og spesielle manøvre som du åpner i «kumite» modus) som gir veteraner i sjangeren nok å bryne seg på. Mulighetene til å skape dine egne virtua fighters vekker et engasjement for spillet som de færreste beat-em-ups kan skryte på seg.

Stikkord: playstation_test, spilltester, testprodukt