Hopp til navigasjon Hopp til innhold

SPILLTEST: Desert Siege

Ta kontroll over en elite-avdeling av militæret, med tilgang til det nyeste innen våpen-teknologi. Der det er konflikt, er «The Ghosts» først på stedet.

I denne ekspansjonspakken til det populære über-realistiske førstepersons krigsspillet Ghost Recon (ekspansjonen krever at du har originalspillet installert fra før), tar du på nytt kontrollen over en håndplukket gruppe soldater, som du selv utruster og sender på oppdrag.

Denne gangen braker det løs i Nord-Afrika, hvor du må hjelpe FN med å stabilisere den spente situasjonen i Etiopia og Eritrea.

Valuta for pengene?

Fans av Ghost Recon kan se fram til forbedret grafikk, nye lydeffekter, 4 nye multiplayer-kart og 10 nye oppdrag, som tar deg fra strandlinjen, inn i den tetteste afrikanske jungelen. Endel nye muligheter er lagt til i multiplayer-delen av spillet, f.eks at du nå kan beleire eller dominere et område, og at kjøretøyene nå stiller med egen AI.

Ellers er det lite nytt under ørkensolen. Det fins ingen nye soldat-spesialiseringer å spille (sniper, demo, support, commando), og det er ikke noen nye våpen å ta i bruk i enspiller-modus (derimot 9 nye i multiplayer). Spillet føles fremdeles nokså «statisk». Det er få objekter i spillet som kan manipuleres og dette resulterer i at miljøene du kjemper i, om aldri så pene å se på, føles lite dynamiske. Muligheten til å skyte ut lyskilder hadde for eksempelt vært et enormt pluss, i dette nokså stealth-orienterte spillet.

Naturskjønne omgivelser

Desert Siege presenterer oss for store åpne landskaper, og grafikken er det ikke noe å si på. Både teksturene og modellene er gode, og miljøene føles veldig levende, til tross for at riktignok ikke kan påvirke det i noen særlig grad.

AI-en til dine fiender er noe mer avansert enn i den originale Ghost Recon, men de fiendtlige soldatene har fortsatt en lei tendens til å henge seg opp i ting, være generelt lite overvåkne, samt besitte en overmenneskelig evne til å treffe deg i hodet! Det er til tider underlig at utrente savanne-geriljaer får til å plante ei kule i deg, mens ditt eget sikte snegler seg sammen etter en kort spurt og resulterer i 0 treffsikkerhet.

Ghost Recon Desert Siege er et «tregt» spill, og man må bruke god tid, samkjøre sine styrker og holde hodet kalt om man skal seire. At spillet av og til føles mer som sjakk enn et førstepersons skytespill er ikke nødvendigvis negativt, men mer en konstatering av at dette er en helt annet type FPS enn Quake og Half Life. Den overdrevne realismen i alle ledd av spillet vil nok appellere mer til de tilbakelent-taktiske av FPS-spillerne.

Fett på nett

Ghost Recon har allerede blitt et meget populært spill på nettet, både som co-op og som et vanlig «arena» spill. De nye elementene som introduseres i Desert Siege vil nok forsterke interessen for tidligere fans av spillet, men om man ikke er hektet allerede, så ser jeg ingen rekrutteringsfaktor i tilleggene. Men utvilsomt er det fans av multi-player opplevelsen som vil ha mest utbytte av denne utgivelsen, siden den gir relativt lite nytt i enspiller-modus.

Enspiller-fantastene av serien kan fremdeles glede seg over nye fiender og nye miljøer og skyte dem i. Om man er av den mer frenetiske sorten, så vil man dog raskt begynne å ergre seg over manglende muligheter til å sprenge ting i småbiter, den ekstremt seige samlingen av siktet ditt etter bevegelse, eller for den saks skyld det faktum at tyngdekraften i spillet limer soldaten din konstant til bakken. Man skulle vel tro at heltene i verdens fremste elitestyrke klarte å hoppe en liten halvmeter over bakken?

Stikkord: pc_test, spilltester, testprodukt