Annonse


SPILLTEST: C&C Renegade

Command & Conquer: Renegade er FPS-utgaven (FørstePersons Skytepill) av de svært populære C&C strategispillene.

Nå blir du kastet hodestups inn i rollen som frihetens fotsoldat, da Global Defense Initiative nemlig trenger en superbarsking som vet å ta saken i egne hender (de fleste burde i det minste kunne fylle ett av disse kriteriene).

– I’m going in!

Oppdragene, som teller omlag et dusin, går typisk ut på å storme en eller annen Nod-installasjon, blåse den til himmels, og skyte ned mest mulig fiendtlige tropper på veien. Historien drives videre av diverse småmorsomme cineamtiske sekvenser, med råtassen Havoc (deg) i hovedrollen.

Halve moroa består i at du får oppleve store deler av arsenalet, enhetene, kjøretøyene, og bygningene fra strategispillet Command & Conquer-universet på kloss hold.

Annonse


Her er det overflod av Flame Tanks, Tiberium Harvesters, Orcas, og veldig, veldig mange fotsoldater – med og uten flamme- og rakettkastere. Mange lydeffekter, ikoner, og andre små detaljer gjør elementene lett gjenkjennelig fra Command & Conquer-serien,

Ut og lek, barn…

Det er utendørs at Renegade briljerer, når du hopper inn og ut av velkjente tankser og alskens andre kjøretøy, i full rallycross gjennom fiendtlig territorium, mens transport-helikopter firer nye horder med Nod-infanteri ned på slagfeltet. Ditt mål: luftvernskanonen langt, langt der borte, som må sprenges i fillebiter slik at GDI kan sette inn nådestøtet.

Havoc: «A conflict of interest? I take interest in conflict…»

Derimot er innsiden av bygninger ofte en litt mer frustrerende og til tider kjedsommelig opplevelse. Flate teksturer, ensformighet, og unødvendig kaotisk layout gjør mange av de store infiltrasjonene til en slags traurig blanding av Doom og AutoCAD.

Hett på nett

Selv om enspiller-kampanjen sjelden når de helt store høyder, er derimot nettspill-komponenten av Renegade en svært gledelig overraskelse, og den beste grunnen til å kjøpe spillet.

Over Internett eller lokalnettverk kan du utfordre opptil 31 andre spillere i store lagbasert slag, med i prinsippet de samme reglene som gjelder i C&C-strategispillet. Her er det om å gjøre å forsvare sin egen base, holde Tiberium-innhøstingen gående for å finansiere nye kjøretøy, og jobbe med dine lagkamerater for å blåse fiendens bygninger til dundas. Med så mange kjøretøy og våpen å boltre seg med, blir det raskt svært hektisk der ute på det stråleskadelige Tiberium-feltet.

Havoc legger aldri ut på langtur uten minigun på ryggen

Et spill for fansen

Grafisk sett er dette langt fra på høyde med andre nylanserte FPS-spill som Medal of Honor: Allied Assault, eller Return to Castle Wolfenstein, men også på gameplay-siden kan Renegade raskt bli lite inspirerende og preget av litt for mange plagsomheter, som usannsynlig uintelligent AI, repetitiv innendørs-action, og en uforståelig manglende evne til å kunne hoppe over selv de laveste rekkverk eller oljerør.

Likevel, Renegade både underholder og engasjerer, i det minste inntil et visst punkt. Den spennende multiplayer-modusen kan holde spillet varmt en god stund fremover, men det finnes grenser for hvor mange aha-opplevelser av typen «så det er slik Hand of Nod ser ut på innsiden!» du kan ha før det går opp for en at solo-kampanjen i Renegade egentlig er ganske så ordinær.

Annonse