Hopp til navigasjon Hopp til innhold

Sniktitt på Warcraft III

Vi har spilt oss grønne på betaversjonen av en av spillhistoriens mest forsinkede og etterlengtede titler: Warcraft III: Reign of Chaos.

«I år. I år lanseres Warcraft III

Dette er en setning vi hørte både i fjor og året før. Men nå, med forbehold om mulig utbrudd av 3. verdenskrig (forøvrig ikke usannsynlig), kan det faktisk se ut som om utsagnet medfører riktighet. Vi har i hvert fall vært så heldig å få være med på betatestingen som pågår i disse dager, og det betyr at det ferdige produktet burde være rett rundt hjørnet.

Fra første skjermbilde er det liten tvil om at Warcraft III, selv i sin foreløpig uferdige utgave, er et nytt kvalitetsprodukt fra utviklerne i Blizzard, og et spill som etter all sannsynlighet vil bli en verdig arvtager etter knallsuksesser som Starcraft og, naturligvis, Warcraft II.

Raseskillet

Du har nå fire raser å boltre deg med: Humans, Orcs, Undead, og Night Elves. De to første er tilbake i velkjent stil, mens de to siste er mer eksotiske for de som kjenner dette konseptet godt.

Konseptet vi snakker om, naturligvis, for de som mot formodning ikke har vært borti denne typen sanntids-strategispill, er at hver spiller kontrollerer en gjeng med folk/skapninger som slåss om makten på et avgrenset spillområde. Ved å sanke ressurser, som gull og tømmer, får man råmateriale til å konstruere diverse bygninger og fabrikker, såvel som å trene opp soldater og tropper. Så dreier det seg rett og slett om å utøve mest mulig faenskap på fienden mens man samtidig må passe på å beskytte sin egen base.

De fire rasene, i likhet med rasene i StarCraft, har hvert sitt unike utvalg av tilgjengelige enheter, og er såpass forskjellige at man må være påpasselig med å tilpasse strategien sin etter hvem det er man spiller.


Undeads kan for eksempel bare opprette nye bygninger (som de maner fram fra helvete) på jord som allerede har blitt forpestet og innlemmet i basen din, på samme måte som med Zergs i StarCraft. De tilkaller Necromancere og bygger interessante saker som dødelige Meat Wagons, og lar sine horder av vandøde skapninger kannibalisere falne fiender.

Night Elves, på sin side, har enorme mobile treskapninger som bygninger, kan lære bueskytterne sine å ri på flygende beist, og som miljøbevisste alver høster de energi fra trærne uten å hogge de ned.

Humans og Orcs fremstår i mer tradisjonell fremtoning, men har likevel fått et par velkomne nye enheter og reviderte teknologi-hierarki i forhold til forrige generasjon Warcraft.

Heroiske elementer

Uten egentlig å gjøre noen radikale inngrep i det overordnete konseptet, er det likevel en del vesentlige endringer det er verdt å merke seg i dette tredje spillet i serien – foruten oppdatert 3D-grafikk og ekstra raser.

For det første har man tatt heltekonseptet fra Warlords Battlecry et par skritt videre. Hver rase har tre forskjellige helter man kan tilkalle, som stadig blir sterkere gjennom erfaring i strid, kan plukke opp skatter og gjenstander, og lære seg diverse «superkrefter» og magiske triks som kan komme godt med i kampens hete.

Dette rollespill-elementet gjør det til en interessant greie å reise rundt og utforske kartet, da det er mange huler, tårn, og andre spennende bygninger spredt rundt omkring som inneholder leiesoldater, magiske fontener, eller andre hemmeligheter (goblinske luftskip, for eksmpel). Disse er som regel beskyttet av nøytrale monstre, som er fine sparringspartnere for helten din og hans gjeng tapre soldater.

Til alle døgnets tider

Ved å innføre natt og dag til spillets gang, åpnes det også for strategisk nytenkning. Synsrekkevidden til de aller fleste enheter blir redusert når mørket lir på, mens Night Elves har bakketropper som blir usynlige på nattestid når de står i ro.

De fleste nøytrale skapninger sover stort sett om natten, slik at man kan snike seg forbi dem uten konfrontasjon.

Grafikk og lyd

Fantastiske 3D-modelleringer av alle tropper og bygninger preger det grafiske utseendet til Warcraft III. Kanskje vil noen mene at enkelte av skapningene er litt vel fargerike til å passe sømløst inn i Warcraft-verdenen, men den tegneserieaktige humoren har definitivt overlevd overgangen fra 2D til 3D med glans.

Man kan derimot stille et lite spørsmålstegn ved at det ikke er noen mulighet for å rotere på kartet, siden det ofte er vanskelig å finne gode kameravinkler når man bruker den utmerkete zoom-funksjonen for å oppleve handlingen på kloss hold. Kanskje er det like greit slik, da tidligere opplevelser med full kamerafrihet i strategispill har vært tvilsomme, men det er lov å håpe på at dette er noe det ryddes opp i før det ferdige produktet slippes på markedet.

Musikken er pompøs, glimrende orkestrert, og bidrar betraktelig til å sette den rette kampstemningen. Lydeffekter er mange og gode, og hver enhet du klikker på lirer bestandig av seg en eller annen kjapp kommentar, ofte av komisk karakter, mens han, noen ganger motvillig, iverksetter utførelsen av dine ordrer.

Den som venter på noe godt…

Det er ellers veldig tydelig at det er lagt ned enorme mengder arbeid i å få alt til å henge sammen på en skikkelig måte i Warcraft III, fra velbalanserte og gjennomtenkte raser og enheter til det strømlinjeformete grensesnittet og en audiovisuell innpakning som bare roper «kom og spill meg!».

Betaversjonen er kun spillbar over BattleNet, og det gjenstår derfor å se nøyaktig hvordan solokampanjen vil fremstå. Tatt i betraktning hvor mange år som har gått med på å utvikle dette spillet, er et overveldende eventyr av episke proporsjoner ikke for mye å forvente.

Flere skjermbilder og mer informasjon om Warcraft III er å finne på blizzard.com/war3/

Stikkord: spilltester