Annonse


PS2-TEST: Ico

Grunnpremissene for Ico er greie. En liten gutt med store horn blir forlatt av stammen sin for å dø i et farefylt gammelt slott. Spillet går simpelthen ut på å komme seg ut av borgen. Det hele blir gjort lettere hektisk av at vår helt snubler over ei magisk prinsesse som også må reddes, og beskyttes fra skumle vesener.

Den store flukten

Og slik går no’ dagan. Til konstant ekko av dine egne fottrinn er det rett og slett et spørsmål om å løse neste gåte, åpne neste dør, og komme seg videre. Grafikken og lyden er fabelaktig atmosfærisk, animasjonene alldeles nydelige, og de forskjellige gåtene og oppgavene holder en passe utfordrende vanskelighetsgrad.

Mer stemningsfullt enn utfordrende, mer vakkert enn komplisert, og mer interaktiv tegnefilm enn rollespill. Riktignok er det noe slåssing involvert, hovedsaklig mot mørke spøkelsesaktige skapninger som er ute etter prinsessa, men volden er tonet kraftig ned.

Kort og godt

Spesielt langvarig er eventyret heller ikke, og når du først er ferdig gjør mangelen på multiplayer eller andre utfordringer at Ico trolig er dømt til å hvile på spillhylla i all evighet.

Annonse


Ico inneholder verken action-nivået til Devil May Cry eller GTA3, den enorme verdenen fra Jak & Daxter, eller de innfløkte eventyrelementene i Escape From Monkey Island. Men stemningen, innlevelsen, og den merksnodig opplevelsen som Ico byr på burde gi de fleste spillelskere full valuta for pengene.

Annonse