Hopp til navigasjon Hopp til innhold

PS2-TEST: Crash Bandicoot

Crash er tilbake i velkjent stil. Større, bedre, sprøere enn noensinne – og fremdeles like herlig dustete.

Det er vel neppe langt fra sannheten å kalle Crash Bandicoot for Playstation’s Mario. Den tegnete helten med det tåpelige utseendet, trofaste venner, og latterlige fiender har tilegnet seg en hærskare av tilhengere som ikke kan få nok av hopping, sparking, skliing, hemmelige brett, og ufattelig mye knusing av kasser.

Når Crash nå har gjort sin entre på Playstation 2, er det naturligvis med bedre grafikk, flere brett, og mer moro enn noensinne. Her er det lett for hvem som helst å plukke opp håndkontrolleren, og la seg rive med i den harmløse moroa. I det minste en liten stund…

For når alt kommer til stykket, har det skjedd lite utvikling i Bandicoot-verdenen. Animasjonene er bedre, men bevegelsene er de samme gamle. Kameravinkelen er statisk, noe som ofte kan føre til at det blir svært vanskelig å beregne hopp og andre akrobatiske manøvre. Oppdragene er lineære, og oppbygningen blekner litt når man sammenligner med spill som Jak & Daxter, som vel må kunne sies å tilhøre samme sjanger.

Gøy som alltid

Men for all del – moro er det så absolutt, om aldri så tradisjonelt og lite vågalt presentert.

Elsker du de foregående spillene med Crash Bandicoot, vil The Wrath of Cortex være verdt hver krone. Grafikken er god, brettene stort sett spennende utformet, og Crash har aldri hatt så mange forskjellige kjøretøyer å boltre seg i.

Men har du problemer med å falle for den fargespreke, plattform-hoppende sjangeren, er dette neppe spillet som vil konvertere deg.

Lurer du forresten på hva en Bandicoot er? Ta en titt her.

Stikkord: playstation_test, spilltester, testprodukt