Hvis noen hadde fortalt meg for ti år siden at jeg i dag kunne sitte og spille et spill som Grand Theft Auto III, ville jeg ha ledd vedkommende fullstendig i senk – i 1991 var det jo fremdeles to år til Doom skulle revolusjonere spillverden. Den som hadde visst…
Forestill deg at du kontrollere en tøff og hardbarket «yrkes»-sjåfør, med vold, kriminalitet og halsbrekkende bilkjøring som hverdagslige ingredienser. Gi denne personen fullstendig handlefrihet i en enorm 3D-modellert fiktiv storby, fullpakket av innbyggere, gangstere, mafia, triader, horer, politi, ambulanser, drosjer, fiskehandlere, og naturligvis et vannvittig antall biler som bare ber om å bli rappet. Da har du essensen i Grand Theft auto III.
Virtuelt storbyhelvete
Som hele underverdenens favorittsjåfør, trenger du aldri se deg lenge om etter noe å gjøre. Du har til en hver tid en håndfull forskjellige personer du kan oppsøke, og ellers nøler ikke gangster-bossene med å ta kontakt via personsøker – her roter du deg lett opp i alt fra rene biltyveri til bombeattentater og kureroppdrag.
Du velger selv hvilke oppdrag du tar, og hvordan du utfører dem. Eller du kan rett og slett bare vandre eller kjøre rundt og utforske byen – som simpelthen er en utrolig detaljert og fullstendig simulering av en dyster og urbanisert storby. Her er det tonnevis av hemmeligheter å finne, skjulte gjenstander og steder å oppdage, og fete hopp å vrake biler på. Kaprer du en taxi, kan du tjene noen grunker på å plukke opp passasjerer. Slår du ned noen på gata, kommer ambulansen – denne kan du naturligvis også stikke av med, og se hvor mange pasienter du klarer å levere til sykehuset, osv…
Annonse
Selv om spillet er veldig fritt og lite lineært i utforming, drives handlingen fortsatt fremover etter hvert som du utfører nøkkeloppdrag. Etter hvert får du også tilgang til nye deler av byen, og kan komme deg ut av industrislummen og ned i skyskraperdistriktet downtown, eller ut i de penere forstads-områdene.
 |
| I need your clothes, your boots, and your stasjonsvogn… |
Hypervold
Med det sagt, så må det også understrekes at GTA3 er et høyst voldelig og brutalt spill, selv om det meste er godt krydret med humoristiske overtoner og karikaturer. Her kan du når som helst starte slåsskamp med forbispaserende på gaten, eller med sjåfører som du haler ut av førersetene før du stikker av med bilen deres. Blod og gørr spruter i alle retninger, og her er det fullstendig lagt opp til å sparke folk mens de ligger på fortauet og blør.
Voldsbarometeret bare stiger, jo flere våpen du får tilgang til…maskingevær, spritbomber, og hagler florerer på gata, og er ikke vanskelig å få fatt på. Hvis du ikke plukker ditt arsenal fra lik, er det jo alltids å spasere inn i nærmeste Ammunation-utsalg. Men pass på, skyting, gateslagsmål, rakettkastere og eksplosjoner har en tendens til å tiltrekke seg oppmerksomhet – før du vet ordet av det har du helikoptre og et dusin politipatruljer i hælene.-
På øverste hylle
Det aller meste stemmer i GTA3, og detaljrikdommen er overveldende – bilene går gradvis i oppløsning når du skamkjører dem, og samtlige nærmere 80 kjøretøyer i spillet stiller med unike kjøreegenskaper og ytelse. Selv de mange radiokanalene du kan høre på i bilen er av suveren og tildels hysterisk morsom kvalitet, og det er vanskelig å komme overens med hvor fantastisk mye arbeid som må ha gått med i å skape denne virtuelle kjempebyen.
Jeg er ingen stor fan av de to foregående spillene i serien, men er likevel hodestups fortapt i GTA3. Riktignok er ikke grafikken helt der oppe i Gran Turismo 3-standard, og siktesystemet for våpen har sine svakheter, men dette har definitivt blitt det nye favorittspillet.
GTA3 er et kvantesprang, og en tittel som helt på egenhånd forsvarer innkjøp av en Playstation 2-maskin til jul.
 |
| På tide å bytte ut drosjen med en litt sprekere kjerre. |
Annonse
