Athlon XP og Pentium 4

Annonse


Holder Athlon XP mål?

Athlon XP og Pentium 4AMD har bestemt seg for bruke en alternativ navnekonvensjon i døping av sin XP-serie med prosessorer. I stedet for å referere til klokkefrekvens, som inntil nå har vært en allmen standard, bruker AMD en slags “ytelses-indeks”. Den raskeste XP-prosessoren, for eksempel, opererer på 1,53 GHz, men har likevel fått navnet Athlon XP 1800+. Dette skal altså si noe om prosessorens reelle opplevde ytelse, som AMD anstrenger seg hardt for å få oss til å “forstå” ikke nødvendigvis bare må sees i sammenheng med klokkefrekvensen.

I en tidligere prosessortest sammelignet vi Intels 2GHz med AMDs Athlon 1,4 GHz, og kom ut med Pentium 4 som ytelsesmessig vinner (selv om prislappen var tung å fordøye). Hvorvidt Athlon XP 1800+ leverer nok kraft til å vippe Pentium 4 2GHz av pinnen, er nettopp det vi her prøve å gi et svar på.

Det er som vanlig flere grunner til å forholde seg edruelig i forhold til tester slik som de vi presenterer her. Pentium 4, for eksempel, kan nok yte vesentlig bedre i applikasjoner som er spesialskrevet og optimalisert nettopp for denne prosessor-serien, noe de fleste programmene som brukes i våre tester ikke tar høyde for. Vi har dessuten valgt å kjøre Windows XP som operativsystem, som har i enkelte tilfeller vist seg å gi noe feilaktige resultater i enkelte av benchmark-programmer – likevel mener vi det er hold for å presentere testresultatene i det minste som sammenlignbare med hverandre, siden alle testmaskinene blir utsatt for de samme feilkildene. Nettopp derfor mener vi også å kunne presentere denne testen som en god pekepinn på hvordan de forskjellige prosessorene og hovedkortene yter i forhold til hverandre.

Våre testsystemer

For å utføre testene i denne artikkelen har vi satt opp fire identiske maskiner, med prosessor, hovedkort og minne som eneste variabler.

Annonse


Athon XP 1800+
Pentium 4 2GHz Pentium 4 1,7 GHz
Athlon T-bird 1,4 GHz
Prosessor
AMD Athlon XP 1800+
(1,53 GHz, socket A)
Intel Pentium 4
2 GHz
(socket 478)
Intel Pentium 4 1,7 GHz (Socket 478)
AMD Athlon Thunderbird
1,4 GHz
(Socket A)
Brikkesett
AMD 761
Intel 850
Intel 845
AMD 761
Minne
256 MB PC2100 DDR-DIMM
256 MB PC800 RDRAM
256 MB PC133 SDRAM
256 MB PC2100 DDR-DIMM
Operativsystem
Windows XP Home Edition
Windows XP Home Edition
Windows XP Home Editioni
Windows XP Home Edition
Harddisk
IBM DTLA-307030
(7200 RPM, 30GB)
IBM DTLA-307030
(7200 RPM, 30GB)
IBM DTLA-307030
(7200 RPM, 30GB)
IBM DTLA-307030
(7200 RPM, 30GB)
Grafikk

Creative GeForce 3

(Detonator XP 21.83 driver)

Creative GeForce 3

(Detonator XP 21.83 driver)

Creative GeForce 3

(Detonator XP 21.83 driver)

Creative GeForce 3

(Detonator XP 21.83 driver)

Om 845-maskinen

Vi har valgt å også inkludere en Pentium 4-maskin med ett 845-brikkesett i denne testen, som muliggjør bruk av 133MHz SDRAM, et langt billigere alternativ enn RDRAM. Ved å kombinere SDRAM og en billigere Pentium 4 på 1,7GHz, snakker vi med andre ord om en budsjett-maskin fra Intel, som vil være prismessig konkurransedyktig med Athlon-maskinene. I dag er P4 1,7GHz den Intel-prosessoren som ligger nærmest Athlon XP 1800+ i kroner og øre.

Ulempen med 845- løsningen, er naturligvis at SDRAM er en god del tregere enn RDRAM. Samtidig er derfor 845-brikkesettet utstyrt med et par fiffige tekniske løsninger, som delvis kompenserer for noe av denne hastighetsforskjellen i minnet.

Fra et markedsstrategisk synspunkt finnes det kanskje gode grunner til at Intel ikke allerede har lansert sitt 845 brikkesett med støtte DDR DIMM, og at de gjør sitt beste for å hindre at konkurrerende brikkesettprodusenter gjør nettopp dette (les Intel vil stoppe P4-hovedkort), men for PC-kjøperen er det simpelthen bare trist. Det ville vært langt mer optimalt for Pentium 4 å kjøre på DDR DRAM, som på våre AMD 761, enn med SDRAM, som ærlig talt begynner å bli en noe utdatert minneteknologi. Prismessig er det heller ikke noen grunn til å sky DDR DRAM, som fremdeles holder seg milevis under den heller stive kostnaden på RDRAM.

3D Mark 2001

Ved å benytte krevende 3D-motorer, blant annet fra spill som Max Payne, gir 3DMark 2001 et rimelig godt bilde av hvor oppegående systemet ditt er når det kommer til spill som i stor grad benytter seg av 3D-grafikk under DirectX 8. Vi har kjørt denne testen med standard innstillinger, og variert mellom å la tekstur-generering og lyssetting foregå i Software, Hardware, eller Pure Hardware modus. Disse testene sier først og fremst mest om effektiviteten til grafikkortet, men prosessorkapasiteten vil også ha en viss effekt for hvor raskt grafikken kan genereres.

GL Excess 1.1

GL Excess er et frittstående program, med egne grafikkrutiner ment på å teste hvor kjapt et gitt system håndterer OpenGL grafikk. Igjen er grafikkortet viktigste komponent, men som vi ser av testresultatene har valget av prosessor en ikke ubetydelig innvirkning på grafikk-ytelsen. Interessant er det også å se at 1,4 GHz-prosessoren faktisk utpreger seg som vinner i denne OpenGL-testen.

Winmark 99 v2

Winmark måler direkte disk-aksess, grafikk- og videoytelse i Windows-miljø. Interessant å merke seg at også i denne testen scorer T-bird høyere enn Athlon XP i denne testen.

Content Creation Winstone 2001

Ved å kjøre prosessor-intensive tester i faktiske programpakker som Photoshop 5.5, Premiere 5.1, Director 8.0, Dreamweaver 3.0, Netscape Navigator 4,73, Sonic Foundry Sound Forge 4,5, skaper CC Winstone 2001 et godt bilde på hvordan maskinen din yter i multimedia-sammenheng.

Business Winstone 2001

På samme måte som CC Winstone, benytter Business Winstone 2001 seg av ikke-syntetiske tester med programvare fra “the real world”, inkludert MS Office 2000 (Access, Excel, FrontPage, PowerPoint og Word), Microsoft Project 98, Lotus Notes R5, NicoMak WinZip, Norton Antivirus, og Netscape Communicator.

SiSoft Sandra 2001

Riktignok er testene i Sandra 2001 noe mer syntetisk enn i våre andre benchmark- programmer, men er fullstendig Windows XP-kompatible og går direkte på prosessor- og minneytelse.

Konklusjon

Resultatene fra våre tester tyder på at Intels posisjon som kongen på hastighets-haugen med sin 2GHz ble en heller kortvarig affære. Athlon XP 1800+ leverer mer ytelse på brorparten av testene, til omlag halve prisen.

Men med det sagt, så skal det også innrømmes at fra et rent brukerpespektiv er det stadig vanskeligere å merke forskjellen i de fleste dagligdagse applikasjoner. For den som ikke har industrielle behov for eksepsjonell prosesseringskraft (eller for mange penger på bok), er det vanskelig å anbefale å gå til innkjøp av produsentenes topp-modeller. Prisspranget fra den raskeste CPU-en til neste- eller tredjemann på listen er langt større enn ytelsesforskjellen, både hos AMD og Intel.

Følgende pris-sammenligning er gjort ved å legge sammen gjeldende markedspriser for prosessor, billigste hovedkort, og 256 MB av den gjeldende minnetype (respektivt RDRAM, SDRAM eller DDR-DRAM). Tallene stammer fra Komplett Datas prislister, 29.10.2001.

Annonse