Windows XP

Annonse


En måned med trøbbel

Windows XPFørst av alt: Jeg installerte Windows XP Professional Edition (ferdig versjon) på en 1998-modell IBM Aptiva med 300 mhz Pentium II-prosessor, 128 MB RAM og 8 GB harddisk. Ingen optimal maskin for dette nye operativsystemet, selv om spesifikasjonene ligger innefor det anbefalte fra Microsoft. Dette må tas med i betraktning når man leser denne omtalen.

Installasjon

Etter å ha kvittet meg med Windows 2000 (ingen lett oppgave med den innebygde filbeskyttelsen) begynte installasjonsprosessen. Den gikk smertefritt, bortsett fra at jeg måtte sitte og følge med på det som skjedde i den fulle timen det tok. Gikk jeg fra borde, sto stadig nye spørsmål og ventet på meg på skjermen.

Da det hele var over, gikk alt på skinner. Alle PCI og ISA-kort ble gjenkjent, bortsett fra et billig TV-kort fra Terratec som hadde kranglet også med Windows 2000. Mer om det seinere.

Raskere

Det første du legger merke til, er at alt går fortere. Selv på min tilårskomne maskin jobber selv tunge programmer som Photoshop raskere og mer stabilt. Subjektivt sett ser det ut til at XP bruker minne på en mer fornuftig måte enn forgjengerne. Mens jeg tidligere gikk i sirup når både Photoshop, Word, Excel , Outlook og en to-tre Internet Explorer-vinduer var oppe, syntes XP ikke å bli like mye affisert av dette. Det kan virke som om det programmet som er aktivt får ressursene, mens de som er inaktive legger minimalt beslag på dem.

Annonse




Vil ikke stoppe

Imponerende er også oppstartsrutinen, som tar anslagsvis 25-30 prosent mindre tid enn med 2000 og Me. Mindre imponerende er avslutningen. Mens 2000 og Me helt uproblematisk lukker alle programmer og logger seg ut (med spørsmål om lagring dersom du har ulagret materiale oppe), vil XP rett og slett ikke. Hver gang jeg trykker på den ellers kjekke av-knappen får jeg beskjed om at jeg må lukke alle Office-programmer før maskinen skrus av. Det hører med til historien at dette er Office XP, den nyeste versjonen av Office-pakka optimalisert for Windows XP.

Ingen hvilemodus

Strømsparingen virket heller ikke som den skulle. Skjermen gikk av etter en time, slik jeg hadde definert. Men harddisken fortsatte å rusle etter de to tilmålte timene jeg hadde satt, og hvilmodus ble aldri oppnådd. Dette selv om XP bedyrer at maskinen min har støtte for det, og både Me og 2000 fungerte perfekt.

Skrivertrøbbel

Men merkverdighetene tok ikke slutt med dette. Jeg kjøpte meg en ny skriver, Canon S600. Den vedlagte 2000-driveren fungerte perfekt på første forsøkt, og et par uker levde jeg lykkelig. Så nappet jeg ut USB-pluggen for å synke mot min HP Jornada PDA. XP tok vel i mot Jornadaen, men da jeg skulle sette inn pluggen til skriveren igjen var lykken brått over.

XP kjente ikke igjen enheten. Vel, vel. Ny installasjon av 2000-driver. XP godtok driveren under tvil («dette er ikke en XP-sertifisert driver – installer på eget ansvar»), men fant ikke lenger USB-porten! Etter å ha satt opp porten manuelt kom et nytt svar: Denne enheten fungerer ikke som den skal, og kan være ødelagt. Porten eller skriveren? OK, over på parallellporten. Fremdeles ikke svar fra skriveren. Inn på Canons nettsted. Der lå det en gledelig nok en flunkende ny XP-driver. Etter installasjonen fungerte skriveren perfekt med parallellporten, men fremdeles kunne ikke XP finne den virtuelle USB-skriverporten. Heller ikke ved tvang.

Skriveren er i etterkant testet mot annen PC, så USB-inngangen er det ingen ting i veien med.

Søplekort gikk fint

Så var det TV-kortet fra Terratec. Et morsomt produkt jeg gjerne ville bruke. Kjekt å se TV2-nyhetene mens du surfer på nettet og skriver neste dags arbeidsplan. Kortet hadde ikke fungert skikkelig under Me eller 2000, som det faktisk har drivere og programvare for. Søplehardware, med andre ord. Men sannelig min hatt, det fungerte perfekt under XP! Selv om jeg måtte tvinge systemet til å godta hele fire drivere mens det skrek og bæljet at dette ville det ikke ha.

Kortet oppførte seg fint helt til jeg definerte at skjermbildet skulle ligge «always on top». Da kom det aldri tilbake, selv ikke ved reinstallasjon av driveren.

Halve skjermen forsvant

Skjermen plutselig ble delt i to – en svart del med usynlige ikoner og en normal del med XPs gilde farger og nye design. En omstart ordnet det, men problemet kom og gikk.

Tilbake til 16 bit

Spill er tradisjonelt krevende saker, men mine spill er minst like tilårskomne som PCen. Likevel ble det mer trøbbel med XP enn med Me og 2000. Skjermoppløsningen ble endret, slik at da jeg kom tilbake til skrivebordet etter endt moro fikk jeg 16-bit med gigantiske, kornete ikoner og fonter. Omstart ordnet også det, men nå begynte jeg å bli grundig lei.

Med hodet ned

Webkameraet fra Logitech (3000 Pro) presenterte meg opp ned da jeg brukte driveren i XPs rikholdige database, uten mulighet til å endre dette. For å komme rett vei, måtte jeg reinstallere originaldriveren for 2000.

Da jeg startet maskinen ved en annen anledning, var Logitechs 2000-driver uten videre erstattet med XP-driveren igjen, slik at jeg fortsatt presenterte meg for omverdenen hengende fra taket.

Ingenting hjalp

Systemgjenopprettingen var ikke til hjelp oppi alt dette. Jeg gikk flere ganger tilbake til installasjonsdatoen – den gang alt virket – men problemene vedvarte likevel.

Konklusjonen er at maskin og operativsystem bør stå i stil, eller i det minste være fra samme århundre. Selv om min gamle maskin tilsynelatende fungerte bedre med XP enn med eldre operativstystemer, skaffet en annen og ny type trøbbel meg flere grå hår enn både 95 (som maskinen kom med), 98, Me og 2000 hadde gjort til sammen.

Løsningen blir nok å gå tilbake en Microsoft-generasjon, til jeg får råd til ny PC.

Annonse


Annonse


Annonse


Annonse