Hopp til navigasjon Hopp til innhold

SPILLTEST: Myst III Exile

Myst-sagaen er et av de mest populære fenomenene i spillhistorien, og tredje spill i serien lykkes godt i å følge opp den ærefulle arven.

Da er det gjensyn med romanforfatter og verdensdesigner Atrus, som er i ferd med å forfatte en helt ny tidsalder. Men boken blir stjålet, og du kastes inn i et litterært og grafisk eventyr i samme sjanger og stil som de to foregående Myst-spillene.

Grafikken i Exile er absolutt nydelig, mens både lyd og animasjoner bidrar til å skape en helt unik og mystisk stemning. Spillet lykkes godt med å føre historien fra Riven videre, og er full av gode ideer og fantasifulle påfunn.

Men med det sagt, så vil nok Myst sannsynligvis fremstå som en skuffelse for mange. Selv om verdenen er himmelsk vakker, kan den nemlig være et sant helvete å manøvrere seg rundt i. Riktignok har du mulighet til å se deg rundt i 360 grader, men hvis du ønsker å bevege deg må du rett og slett klikke i retningen du ønsker å gå, for så å komme til nesten «scene».

På innholdssiden er det lite nytt i forhold til Myst og Riven. Animasjonene er litt større, grafikken er bedre, men du er fortsatt henvist til å springe frem og tilbake i en eventyrverden for å skru på tannhjul, løse gåter, og dra i spaker.

Nytt, men gammeldags

Særlig oppleves navigeringen i Exile som noe arkaisk, siden vi har blitt så vant med 3D-spill hvor du glatt beveger deg fremover med et lett tastetrykk, men effekten av å hoppe rundt fra stillbilde til stillbilde er i mange tilfeller ganske desorienterende. Det er fort gjort å miste oversikten på hvor ting befinner seg. Mangelen på dynamiske omgivelser var tilgivelig da Myst først kom i 1993, men er vanskelig å godta i dag.

Spillet leveres på hele fire CD-ROM, og burde holde deg gående i ukevis – hvis du orker. Fans av serien vil elske Exil, mens de som ikke digger langtekkelige puslespill neppe vil ha det særlige gøy.

Stikkord: pc_test, spilltester, testprodukt