Selv om futten har gått ut av Napster og det har blitt litt mer kronglete å finne favorittmusikken på nettet, er MP3 fortsatt det foretrukne mediet for generasjonen som har vokst opp med PC og dataspill.
Det enkleste å gjøre med filene du laster ned, er selvsagt å overføre dem til et minnekort eller brenne dem på CD til bruk på farten.
Kort for dyrt
Problemet med minnekort-varianten er pris. Et 128 MB CF-kort har nå kommet ned i 1000-lappen. Til sammenligning koster en tom CD med 650 MB lagringskapasitet under femmeren om du handler på rett sted.
Beatman bruker i likhet med den noe mer forseggjorte Philips ExPanium 401 8 cm CD-plater (de som er riktig gamle vil huske CD-singler i dette formatet). Disse ligger på mellom 10 og 20 kroner stykket – dersom du får tak i dem, da. De er nemlig ikke så lette å oppdrive.
Annonse
CD-R vinner
Et 128 MB lagringskort har plass til et par-tre timers musikk, en 8cm CD-R med 185 MB har plass til mellom tre og fire timer. En standard 12 cm CD-R har plass til et sted mellom 10 og 15 timer – alt avhengig av hvor mye komprimering du bruker.
Pris pr. megabyte er derfor høyst ulik – med standard CD-R som den suverene vinneren.
MD konkurrent
MP3s største konkurrent er likevel minidisk Ikke i antall megabytes pr. krone – med 140 MB for 20 kroner er det ikke noe stjernetilbud i forhold til CD-R. Men i praktisk bruk fungerer minidisc bedre enn MP3. Du kan ta opp alle typer lydformater (analogt, og med de rette overgangene/pluggene/lydkortene også digitalt), redigere og slette i vilden sky.
Skal du kopiere låter fra dine favoritt-CD’er til en MP3-spiller som Beatman, må du først konvertere cda-filene på CD-platen til wav, deretter konvertere til mp3 og så brenne dem på CD. Noen programmer gjør dette i én smell, og med nyere brennere tar det ca. en fjerdel av tida det tar å kopiere i sanntid.
Skuffende nok støtter Beatman bare MP3 og CDA, ikke WMA eller andre, nyere komprimeringsformater.
Ikke ristesikker
Mens noen MD-spillere spiller i over 40 timer på ett penlight-batteri, bruker Beatman to battrier og stopper etter sju timer. Mens kortbaserte spillere er helt ristesikre, bærbare CD-spillere veldig bra og MD slett ikke så verst, hopper Beatman av sporet om du stikker den i bukselomma og spaserer i raskt tempo.
Svak lyd
Lyden er grei nok, og Sennheiser-ørerpoppene som følger med er over gjennomsnittet for denne typen spillere. Men ved bruk av en virkelig bra hodetelefon som Grado SR60 kommer svakhetene fram. Selv med 320 kbps låter det mørkere og mer lukket enn bærbare spilledåser flest.
Beatman virker unødig stor og tung med sitt iMac-aktige blå, buete plastlokk. En god industridesigner burde kunne fått den ned både i vekt og størrelse. 10 x10 x 3 cm og 158 gram er ikke akkurat modellmål. Den minste MD-spilleren på markedet (Aiwa AM-HX150) veier til sammenligning 56 gram og måler 7 x 7 x 2 cm.
Heller CD-walkman
Vi må likevel huske at dette er et Taiwan-produkt til 1400 kroner. Det får du knapt noen skikkelig MD-spiller eller en kortbasert MP3-spiller for i dag.
Personlig ville jeg likevel ikke ha satset på dette produktet til min daglige t-baneunderholdning. Om jeg vil ha mest mulig lyd for pengene, velger jeg heller en ordinær CD-walkman til 400-500 kroner. Om jeg føler meg rik, vil MD stå øverst på ønskelisten.
Og er jeg stormforelsket i bredbånd og tanken på tonnevis av gratis musikk, vil jeg ha MP3 i lomma. Men bare da.
Annonse
