Hopp til navigasjon Hopp til innhold

Staten inn med bredbåndstiltak

Næringsminister Grete Knudsen (bildet) synes ikke bredbåndsutbyggingen går fort nok. Derfor vil hun nå sette inn tiltak som øker takten.

Bredbånd rulles så langsomt ut at regjeringen ikke vil nå sitt første utbygningsmål.

En hovedårsak er at etablerte operatører som Telenor tjener mer på tellerskrittbasert internett-trafikk enn på bredbåndskunder med konstant nett-tilkobling. Her møter næringsminister Grete Knudsen, bredbåndspådriver og Telenor-eier, seg selv i døren.

Når ikke målet

Tore Aarønæs i Norsk Telekom har på oppdrag av Næringsdepartementet kartlagt og analysert det norske bredbåndsmarkedet. Rapporten, som ble lagt fram i dag, viser at med dagens utbygningstakt og -planer vil bare 36 prosent av landets kommuner ha bredbåndstilbud 31.12.2002, mens regjeringens målsetting er 50 prosent.

– For tellerskrittbaserte aktører er det ikke lønnsomt å tilby bredbånd, sier Aarønæs, som definerer bredbånd som en «always on» internettforbindelse som er vesentlig raskere enn dagens ISDN. ADSL er således innenfor rapportens bredbåndsdefinisjon, og her går det for tiden tregt i Norge. Og som monopolist på det kobberbaserte aksessnettet i Norge har Telenor en helt sentral rolle her.

Mister tellerskritt

Aarønæs har beregnet inntektsbortfallet (abonnement, startavgift og trafikkavgift) ved overgang fra oppringt aksess (som analog fasttelefon og ISDN) til bredbånd i privatmarkedet. Han har kommet til at den akkumulerte endring kan bli opp til 200 millioner i minus på kort sikt, og at inntektene vil øke først når nær halvparten av befolkningen har bredbåndstilgang..

I beregningen er betaling for innhold- og tjenester i bredbånd holdt utenfor. Beregningen tar heller ikke hensyn til en forventet migrasjon i SMB-markedet, fra oppringt til abonnementsbasert internettforbindelse, som kan bli betydelig.

Senker ikke listen

Grete Knudsen, som ved regjeringsskiftet i fjor tok grep om «e-politikken» og gikk offensivt ut i sin koordinator-rolle som regjeringens «e-minister», vil ikke akseptere at Norge sakker akterut i bredbåndsutviklingen.

– Vi blir nødt til å øke tempoet, og vi vil ikke legge listen lavere. Bredbåndstjenester skal bidra til å effektivisere både privat og offentlig sektor, opprettholde bosetningen og skape arbeidsplasser i distriktene, sier Grete Knudsen.

Stimulere og rådgi

Knudsen mener fortsatt at regjeringens best kan påskynde utviklingen ved å stimulere markedet med offentlig etterspørsel av bredbåndstjenester, men vil også intensivere rådgivningsrollen overfor kommuner som vil engasjere seg.

Budsjettet til høsten, om Arbeiderpartiet får legge det fram, vil inneholde forslag om dette.

Manglende konkurranse

Men Knudsen sier seg enig når vi hevder at konkurransen i det norske telemarkedet burde og kunne vært bedre, noe som ikke akkurat påskynder utviklingen i bredbåndsmarkedet. Aarønæs påpeker konkret i sin rapport at i de fleste kommuner rundt om i landet er det bare én tilbyder av bredbånd, mens Oslo har 20.

Knudsen er også hovedeier i Telenor, med 77-78 prosent av aksjene, men vil ikke blande kortene som bredbåndsminister og Telenor-eier, selv om store deler av den norske teleindustrien påpeker at Telenor er bredbåndsutrullingens største bremsekloss.

– Forhold som gjelder Telenors forretningsdrift tar vi opp overfor styret i Telenor, sier Knudsen, som skulle møte styreformann Tom Vidar Rygh like etter dagens pressekonferanse.

Da kan signalene fra hovedeieren bli uttalt klarere enn de ble overfor pressen i dag.

Stikkord: internett