Hopp til navigasjon Hopp til innhold

Urealistisk med flat nett-takst

Statssekretær Tore O. Sandvik i handels- og næringsdepartementet vil pålegge Telenor og andre å innføre gratis tellerskritt for nettsurfing. Urealistisk og utdatert, mener ITavisen.nos redaktør Tore Neset.

Tore Neset (red.)
Pressetalsmann Dag Melgaard i Telenor sier til NRK at dersom forslaget blir gjennomført, vil det føre til øyeblikkelig sammenbrudd på telenettet. Denne gangen er det ikke grunn til å mistenke at Telenor trikser med kalkylene for å kunne fortsette å flå oss.

Opptattsignal

Et frislepp av det analoge fastnettet blir som om alle skulle prate samtidig – hele tiden. Analog oppkobling til nettet fungerer nemlig akkurat slik. Det er ikke «smart», slik bredbåndsløsninger er. Om alle er opppkoblet via 28 kbit/s modem døgnet rundt vil den gamle damen i Halden ikke lenger få kontakt med barnebarnet i Alta.

Dessuten – om du er såpass interessert at du vil ha nettet tilgjengelig døgnet rundt, ønsker du deg helt sikkert noe mer enn denne sirupstilkoblingen. I det minste ISDN, som alle nå kan få. Eller bredbånd, om det er tilgjengelig der du bor.

Småpenger

Bredbåndsprisene kan kanskje virke høye, men noen hundrelapper i måneden for konstant oppkobling på høy hastighet er småpenger i forhold til hva det ville koste å være tilkoblet med modem like lenge – med en tjuendedel av hastigheten og uten mulighet til å ta i bruk mange av de tjenester vi forbinder med Internett i dag.

Eller mener regjeringen kanskje at folk i utkantstrøk skal nøye seg med e-post uten vedlegg og sirups-VG, mens bergensere koser seg med TV-sendinger og gratis programvare på en-to-tre?

Gratis blir dyrt

Dagens prisskala forbyr naturligvis den slags misbruk av kobberlinja i veggen. Dersom Telenor eller andre likevel skulle ta høyde for det, ville utbyggingskostnadene føre til en fastpris som langt overgår bredbåndsprisene.

Og dersom regjeringen virkelig mener «gratis», så må skattebetalerne ta regninga. Staten måtte begynne å subsidiere Telenor igjen, etter at det statseide selskapet endelig har blitt ei melkeku for samfunnet.

Valgflesk

Sandviks forslag smaker unektelig av valgflesk. Men det smaker ikke godt. Langt mer appetittvekkende ville det vært om regjeringspartiet satset på å kjøre fram sin bredbåndsmelding, som er noe av det mest fornuftige som er skrevet om telepolitikk i dette landet.

Her er essensen at bredbåndsutbyggingen overlates til private aktører, og at myndighetene kommer inn etterpå for å rette opp eventuelle skjevheter. Samt sørger for tidlig tilknytning for viktige fellesgoder som læresteder og offentlige nøkkelorganer på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig hold.

God bredbåndspolitikk

Så langt har denne politikken fungert utmerket. Små bredbåndstilbydere dukker opp som paddehatter, og konkurrerer med store selskaper som Telenor både på pris og hastighet. De som måtte frykte at bare Oslo-folk ville få glede av det, har så langt tatt feil. Ett av de første stedene som kunne skilte med bredbåndstilbud til folk flest var Karasjok.

Grunnen til at bare litt over 20 000 husstander i dag har bredbåndstilknytning ligger snarere i ubalanse mellom tilbud og etterspørsel enn mangel på politisk inngripen. Det ville neppe gått noe raskere om staten selv hadde tatt på seg jobben som nasjonal utbygger.

Like lite som vi får bedre forbindelser med staten som prisdiktator.