Med overtakelsen av hele Canal Digital har Telenor styrket sin posisjon som dominerende leverandør av TV i Norge og Norden. Med utrulling av ny teknologi kan Telenor levere video til det norske folk gjennom seks forskjellige nett. Ingen av konkurrentene har mer enn ett nett, og ingen av dem er større enn Telenor innenfor sine nett. Blir det rettferdig konkurranse av slikt?
Seks nett? Ja, faktisk: Tre eksisterende og tre sannsynlige. La oss ta dem én for én:
1: Analogt bakkenett – Norkring
Telenor kontrollerer bakkebasert distribusjon av analoge tv-signaler (og radio) gjennom Norkring, etter at NRK ble kjøpt ut i 1999. NRK eide 60 prosent før Telenor overtok det hele.
Norkring eier og disponerer ca. 2.700 store og små senderanlegg med sendertekniske installasjoner og radiolinjer for programsamband. Totalt antall Norkring eide installerte sendere/omformere er ca. 6.500.
Annonse
Selskapet leier ut plass i sine anlegg for innplassering av teknisk utstyr eiet av andre, som f. eks. Telenor Nett, Telenor Mobil og NetCom. I 1999 hadde Norkring en omsetning på 427 millioner kroner. Norkring når vel 99 prosent av landets befolkning med sine signaler.
2: Kabel-tv – Telenor Avidi
Etter oppkjøpet av AlfaNett i Bærum i fjor passerte Telenor Avidi sin konkurrent UPC og ble Norges største kabeloperatør med 357.000 abonnenter, eller 42 prosent av markedet (31.12.2000). UPC er noe mindre, og en rekke små, lokale kabeloperatører har noen prosent av markedet, men de fleste kan regne med å bli kjøpt opp.
Telenor Avidi distribuerer tv- og radiosignaler gjennom sitt nett av koaksialkabler over store deler av det tettbygde Norge. Dette nettet oppgraderes nå til å ta digital trafikk, som høyhastighets internett.UPC, som er en del av et pan-europeisk selskap, har en lignende strategi, som de kaller »triple play»: digitalt tv, internett og telefoni. Til sammen har de to konkurrentene ca. 25.000 abonnenter som også kjøper digitale tjenester i tillegg til kabel-tv.
Slike tjenester forutsetter ofte en oppgradering av gamle nett, noe som koster mye. UPC har redusert sitt oppgraderingstempo på grunn av finansielle problemer, mens Avidi, med en kapitalsterk eier, kjører på uforandret.
3: Satellittdistribuert tv – Canal Digital
Med oppkjøpet av Canal Digital, hvor Canal+ eide halvparten, er Telenor alene i førersetet for Nordens største satellittbaserte distributør av fjernsyn, ved siden av Viasat.
Canal Digital har ca. en million abonnenter i Norden, som man i løpet av så kort tid som mulig vil overføre til den digitale plattform. Dette vil gir om for flere tjenester, som interaktivt tv og internett.
Telenor er en betydelig aktør i den internasjonale satellittindustrien. Telenor eier tre satellitter (Thor I, II og III) og har andeler i flere. Det gir Telenor store muligheter til å ekspandere, både markedsmessig og geografisk.
Viasat, som eies av Modern Times Group (Kinnevik/Stenbeck) er en verdig konkurrent til Canal Digital, og passerte 1 million abonnenter i 1999. Viasat har enerett til satellittdistribusjon av kanaler som TV3 og TV1000, men er på langt nær så teknologisk sterke som Telenor.
4: TV på koppernettet – VDSL
Ny teknologi, VDSL, gjør det mulig å overføre store datamengder – opp til 52 megabits per sekund – over det kopperbaserte telenettet. Dette gir plass til tre-seks samtidige digitale tv-kanaler, i tillegg til høyhastighets internett.
Telenor tester nå ut denne teknologien i Stavanger (med 26 mbps) i et utvalg av vel 1000 husstander (Europas største VDSL-pilotprosjekt). En beslutning om kommersiell lansering av VDSL vil bli tatt i løpet av året. Erfaringene til nå er gode, og man ser også i USA at brukerne etterspør tjenestene, som fx video-on-demand. Sannsynligvis kommer en VDSL-lansering en gang tidlig neste år.
VDSL har en teknologisk begrensning: Dersom brukerne bor mer enn en kilometer fra nærmeste sentral blir signalene for dårlige. Men ca. 30 prosent av den norske befolkning bor såpass nært sentralene, og dessuten utvikler VDSL-teknologiens rekkevidde seg stadig.
5: DTT – digitalt terrestrielt tv-nett
Etter sommerferien vil regjeringen utlyse konsesjoner for bygging av et digitalt bakkebasert tv-nett (DTT). Telenor kommer til å søke om lisens. Det er vanskelig å se at noen annen norsk aktør skal kunne slå dem.
DTT-nettet bygges ut med politisk begrunnelse – det vil styrke og opprettholde almenkringkasterne NRK og TV2, som politikerne ser på som bærere av norsk kultur (på godt og vondt, formodentlig, men de bruker i det minste norsk språk).
DTT-nettet blir et enveis nett, hvor andre nett må brukes som returkanaler, for å oppnå den ønskelige interaktivitet. Dette setter Telenor i en spesielt sterk posisjon som utbygger, ettersom Telenor disponerer en hel rekke mulige returkanaler (telefon-nettet, VDSL, mobilnett, etc.)
Telenor ser ikke det store business-case for å bygge et DTT-nett, og vil derfor helst ha regjeringen til å skyte inn penger. Det ønsker ikke regjeringen å gjøre.
Derfor forhandles det nå mellom Telenor på den ene side og NRK og TV2 på den andre side om fordeling av utgifter og inntekter til å bygge et DTT-nett, som vil koste 1-2 milliarder kroner.
6: UMTS – Tredje generasjons mobilnett
I desember åpner Telenor og NetCom første del sine UMTS-nett, med en viss dekning i de største byene. Etter hvert skal UMTS bygges ut for å dekke de fleste av de norske byer med befolkning på over 20-30.000.
Digital video fremheves som en av de store mulighetene på UMTS. Det vil ikke bli kringkastingskvalitet på slik overføring på mange år – og kanskje aldri – men det vil bli godt nok til overføring av streaming video, med hastigheter på 384 kbps og høyere.
Foreløpig finnes det ikke terminaler for UMTS, men etter hvert vil disse komme. Det gjelder ikke bare mobiltelefoner, men også PDA-er og laptop-PC med innebygget UMTS-modem. Den mobile del av befolkningen nås best med digital video gjennom UMTS.
Scenario: Tormod i seks kanaler
Tenk deg at du er en velstående og tv-avhengig norsk borger med leilighet sentralt i en større by, hytte på fjellet, landsted ved sjøen, bil, båt og eget kontor på jobben. Det finnes noen hundre tusen slike, og de blir stadig flere. De vil kunne få Tormod i seks kanaler:
Tenk på hva slags muligheter dette gir Telenor for å bundle sine tjenester i ett sømløst nett.
Og hvilke konkurrenter som har lignende muligheter?
Og hvilke av konkurrentene har noen eierinteresser på innholdsiden?
Bjørn Veseth er redaktør i ITavisen.nos søsterpublikasjon telecom.no
Annonse
