e-handel (illustrasjon)

Annonse


Nettkolonial konkurs

e-handel (illustrasjon)Konkursen blir i Wall Street Journal betegnet som «verdens dyreste .com-konkurs». På det høyeste var aksjen verdsatt til nærmere 350 kroner. I forrige uke var den nede på 60 øre.

I dag ligger følgende melding på Webvans nettsted:«Webvan har opphørt sin virksomhet. Dersom du venter på en leveranse kommer du ikke til å motta den. Du vil heller ikke bli fakturert for den. Vi vil takke alle våre lojale kunder for støtte og oppmuntring. Det var en glede å betjene dere.»

Rask opptur

Selskapet bygde seg raskt opp fra å være en lokal tjeneste til å bli tilnærmet riksdekkende i USA via tilknyttede franchise-bedrifter. Kundene kom, og en stund så det riktig bra ut.

Logistikk-svikt

Problemet var bare at ledelsen i Webvan kunne minimalt om mat og logistikk. De surfet høyt på de tradisjonelle matkjedenes nøling med å komme seg på nett, men klarte verken å skaffe seg gode avtaler med leverandører eller tilfredsstille en kundemasse som naturlig nok ville ha varene levert punktlig og med korrekt innhold i posene.

Annonse


Gull-erfaring

Analytikere mener nå at Webvans erfaringer er gull verd for den tradisjonelle matbransjen, som nå i hvert fall vet hvilke tabber de ikke skal gjøre.

Også i Norge har suksessen latt vente på seg når det gjelder nett-mat. Etter at flere mindre aktører prøvde seg uten hell, er Hakon-konsernet på det nærmeste alene i markedet med sin ICA Rett Hjem-tjeneste.

Britene klarer det

På verdensbasis er det bare den britiske Tesco-kjeden som kan vise til balanse i budsjettene for sin satsting på nettmat. Men her bringes ikke maten hjem til folk – de må hente den selv i sin lokale butikk etter å ha bestilt på via en sentral webserver.

Suksessen bunner i at den nesten helt automatiserte logistikken fungerer, og at det skal godt gjøres å bo et sted i England uten en Tesco så å si utafor døra.

Annonse