Intel hevder igjen å ha utviklet den minste og raskeste transistoren noen gang. Gjennombruddet betyr at Moores lov, som sier at antallet transistorer på en brikke dobler seg hvert andre år, vil gjelde minst til år 2007.
Det er nettstedet Silicon.com som videreformidler denne gladmeldingen til silisiumprodusentene. Det har lenge vært en febrilsk leting i bransjen etter alternativer til silisium-transistorer når størrelsene lenge har vært i ferd med å nærme seg det man har regnet for de nedre fysiske begrensningene.
Igjen viser det seg at dette materialet som har gitt navnet til verdens teknologimekka: Silicon Valley, er svært seiglivet.
Ett tiår til
Det er ved forskningslaboratoriene i Hilboro i Oregon at ingeniørene hos Intel har laget en håndfull transistorer som er bare 20 nanometer, eller 0,02 micron i utstrekning. Til sammenlikning er dagens minste transistorer »så mye som» 0,18 micron brede, ifølge nyhetsbyrået Reuters.
Annonse
Resultatet av gjennombruddet er at silisium som materiale kan bli brukt til å lage mikrobrikker helt til år 2007, og gjør det mulig å lage mikroprosessorer med bortimot en milliard transistorer som kjører med en hastighet på 20 gigahertz etterhvert.
Dagens Pentium 4-prosessorer har om lag 42 millioner transistorer og kjører på 1,7 gigahertz.
Moores lov gjelder
– Det har vært mye snakk om – og bekymringer for – at Moores lov ville ta slutt. Hittil har vi ikke møtt noen fundamentale grenser for vår transistorteknologi, sa Intels Gerald Marcyk, direktør for komponentforskning.
Likevel pekes det på at teknologien basert på silisium går mot en grense. Noen av komponentene som benyttes til isolasjon i transistorene er bare tre atomer tykke. Særlig tynnere er det ikke mulig å lage dem – med dagens kunnskap.
Konklusjonen på det nye gjennombruddet er at silisiumprosessorer vil vare et stykke ut i neste tiår. Etter dette trengs nye materialer eller teknikker.
Mindre strømforbruk
Marcyk forventer at de nye prosessorgenerasjonene vil muliggjøre mange av de gamle visjonene om noe nær kunstig intelligens. Han forventer at datamaskinene vil analysere og foreslå handlinger for brukerne og ha kraft nok til å støtte naturlig tale som kommandospråk.
En annen fordel med den nye teknologien er at det trengs mindre strøm for å drive så små transistorer. Dette er en stor fordel etterhvert som datakraft blir stadig mer mobil. Batteriene er fortsatt en flaskehals for mobile databrukere, som gjerne skulle vært skikkelig trådløse.
Marcyk forteller at Intel-sjefen Andy Grove stadig spør han om når vil silisiumprosessorene slutte å virke? – Jeg svarer da at jeg ikke vet ennå. Jeg fortsetter å krympe dem og de fortsetter å virke.
Annonse
