I et nytt EU-forslag heter det at enhver som tilbyr tilknytning til nettet eller andre teletjenester skal ha plikt til å registrere opplysninger om brukernes bevegelser i inntil sju år.
Dette forslaget går mye lenger enn det systemet britene allerede har innført.
Forslaget har vakt ramaskrik hos grupper som kjemper for individets frihet, anonymitet og privatlivets fred.
Ut med gratistjenester
Både internettilbydere, mobiloperatører og teleselskaper omfattes av forslaget, som om kort tid kommer opp i EU-parlamentet til votering.
Annonse
Forslaget vil sette en stopper for gratistjenester med anonym innlogging. Slik det er i dag, plikter bare tilbyderne av teletjenester å oppbevare faktureringsdata av ren forretningsmessig natur.
Gratistjenestene trenger naturlig nok ikke å gjøre dette, og dermed gir slike tjenester i dag en mulighet til å opptre anonymt på nettet.
Lagre e-post
I forslaget ligger også en plikt til å lagre e-post som passerer gjennom systemet. Dette for at politiet i straffesaker skal kunne ha tilgang til enhver korrespondanse som mistenkte personer har hatt.
EU-organet ENFOPOL har jobbet med forslaget siden 1998. I Storbritannia er den såkalte Regulation of Investigatory Powers Act-loven allerede innført. I følge denne loven skal alle data som passerer gjennom landets telenett fanges opp og lagres sentralt, til fritt bruk for myndighetene når det er mistanke om alvorlig kriminalitet.
Norge følger etter?
I Norge har hittil datatilsynet satt en effektiv stopper for alle forslag i denne retning. Men som medlem av EØS er det tvilsomt om Norge på sikt kan si nei til de nye EU-reglene, dersom de blir gjennomført. Loven vil etter all sannsynlighet bli innlemmet i Schengen-systemet, som Norge allerede har gått med på.
Rent teknisk er det imidlertid ikke så sikkert at systemet lar seg gjennomføre. Til høsten vil en kjent hackergruppe (Cult Of the Dead Cow) lansere nettleseren «Peekabooty», som deler opp og krypterer all informasjon som går til og fra nettbrukere.
Annonse
