Allerede fra første øyeblikket er opplevelsen av MagCom en berg- og dalbane av gode og dårlige inntrykk. Telefonen leveres i en lekker sølvgrå eske, med en beskjeden logo elegant plassert i det ene hjørnet. Innpakningen på innsiden er like overbevisende…så langt er alt vel.
Designet på selve telefonen er vel de fleste vel inneforstått med: tøff, litt klumpete, lekkert drapert i magnesium, og utstyrt med en stor og stygg antenne. Den har et litt uvant flip-design som man enten kan velge å hate eller like, og veier ubeskjedne 157 gram.
Første åpenbaring kommer når du skal sette inn SIM-kortet. På topplokket til telefonen sitter nemlig et avtakbart gummideksel, som umiddelbart knuser alle illusjoner om at dette er en robust og bunnsolid mobiltelefon – magnesium og kraftig hengsler til tross.
 |
| Hmmm…var dette nødvendig, da? |
Allerede etter 2-3 utskiftinger av SIM-kortet har dette dekselet begynt å sitte litt skjeivt på, og jeg foretrekker å ikke tenke på hvor løssluppent dekselet vil se ut etter noen måneders vanlig bruk. Joda, riktignok advares det mot å ta dekselet helt av i brukerveiledningen, men når det sitter så løst som det gjør er det vanskelig å la være. Og hvem er det forresten som leser bruksanvisninger?
Annonse
Livet på skjermen
Etter gummi-sjokket er det på tide å skru på telefonen, og da er straks tonen av en helt annen karakter. En flott og stor gråtoneskjerm (200 x 320 punkter) viser åpningsskjermen med MagCom-logoen, og det er fra første stund tydelig at de grafiske mulighetene i telefonen er gode.
Skjermen har plass til hele 27 linjer tekst med minste fontstørrelse, og har meget god kontrast og lesevennlighet. Bakgrunnsbelysning kommer inn fra høyre side, og gir en skjev men helt akseptabel brukeropplevelse også i mørket.
Det er desto mer skuffende å se at de fire spillene som følger med ikke tar seg nytte av grafikkmulighetene i det hele tatt, men inneholder kjedelig blokk-grafikk av dølleste type – de fleste andre mobiltelefoner på markedet har mer å fare med på denne fronten, til tross for mindre og dårligere skjermer.
Telefonen i bruk
Hovedmenyen er enkel å forstå seg på, og det er videre en stor lettelse for oss som er vant med Ericsson R380 å konstatere at operativsystemet reagerer raskt på tastetrykk og kommandoer. Tastene er store og behagelige, men muligens litt tunge å trykke ned. Du blir godt kjent med den store “joypad”-knappen som lar deg navigere i fire retninger.
Blant funksjonen finner man vanlige greier som kontaktregisteret, kalender, og oppgaveliste, alle løst på en fin og oversiktlig måte. I tillegg har man tilgang til omfattende informasjon og statistikker av alle slag, være det logger av samtaler og meldinger, eller oversikter over filsystemet og batteristatus.
Et lite irritasjonsmoment er at når man går inn og gjør valg eller innstillinger, må man bla seg helt nederst på den siden man står på, for så å trykke “OK”. Gjør man ikke det, men for eksempel bare blar tilbake med tilbake-knappen, forsvinner alle endringer man gjør.
På nett
Telefonen har innebygget nettleser for både HTML (og XHTML) og WAP, selv om det er en kjensgjerning at de fleste vanlige HTML-sider er dårlig tilpasset fremvisning på dagens mobiltelefoner – dette var jo nettopp en av hovedgrunnen til at man utviklet WAP.
Meldingssystemet kombinerer behandlingen av SMS og e-post, og er oversiktlig og lett å bruke – når man først har satt dem opp.
De første erfaringene i ITavisen.nos redaksjon har nemlig vist at det ikke alltid er like lett å konfigurere telefonen for e-post og websurfing. MagCom er nemlig utstyrt med en rekke forhåndsstilte innstillinger for både Telenor og NetCom-tjenester, men mange av disse lot seg ikke uten videre anvende. Vi har fremdeles til gode å klare å sende e-post eller surfe gjennom NetCom.
På innstillingssiden for e-post har man også en avkryssningsknapp for “reklame”, uten at dette blir videre forklart.
Ringelyder og Logoer
Det vites forløpig ikke hvordan mulighetene er for å laste ned ringetoner og logoer, men telefonen er relativt godt utstyrt med populære melodier, og en lett og elegant løsning for å komponere dine egne.
På logo-fronten har man ti forskjellig bilder å velge mellom, både biler, damer og månelandskap. Disse havner øverst på skjermen i hovedmenyen, og tar seg pent ut.
Verdt sin vekt i…
Et minstekrav når man kjøper en telefon til åtte tusen må vel være at man i hver fall får med det nødvendigste av utstyr for å bruke telefonen på en konstruktiv måte. Men neida, for å kunne synkronisere kontakregister og kalender med PC-en må man kjøpe en separat “MagSync”-kabel.
Siden telefonen ikke er utstyr med en fungerende infrarød-port (fins ikke software-støtte for den enda), får man heller ikke brukt den som modem uten den samme kabelen. Det er rett og slett for dårlig at denne ikke følger med, og jeg håper virkelig forhandlerne har vett nok til å opplyse kundene om dette når de står i butikken (eller enda bedre – legge den ved gratis).
 |
| Det hadde jo vært gøy med spil som faktisk benyttet seg av MagComs gode skjerm… |
Den umiddelbare konklusjonen må være at MagCom er en relativt kul og brukervennlig telefon, som dessverre ikke klarer å levere nok i proff-funksjonalitet til å forsvare den stive prislappen. Uten støtte for GPRS, HSCSD eller Bluetooth risikerer den å bli avleggs innen kort tid, i det minste hvis du har ambisjoner om å bruke telefonen til mer enn bare tale og tekstmeldinger.
Heldigvis er lyden god når man ringer med den.
ITavisen.no kommer tilbake med en fyldigere test og grundig gjennomgang av MagCom-telefonen, når vi har blitt bedre kjent med den.
Annonse
