Hopp til navigasjon Hopp til innhold

Hinderløp mot digitalt bakkenett

BAKGRUNN: Sterke krefter ønsker et digitalt bakkenett som et av lokomotivene i utviklingen og distribusjonen av digital-TV. Men foreløpig vet ingen hvem som skal bygge det ut eller hvor mye det vil koste.

Et digitalt bakkenett skal etter planen supplere kabel og satelitt, og sørge for at digital-TV blir spredt også til de 35 prosentene som ikke omfattes av allerede eksisterende teknologi. Men utbyggingen av et digitalt bakkenett vil etter den siste tidens debatt å dømme, bli alt annet enn en smertefri prosess.

Problematisk restkapasitet

I følge sentrale kilder i Samferdselsdepartementet er paradoksalt kapasiteten, eller rettere bruken av den, et alvorlig hinder for en nødvendig enighet rundt utbyggingen. Hvor mye skal brukes til allmennkringkasting og hvor mye skal brukes til tilleggstjenester? Og hvem skal få tilgang til restkapasiteten?

– Et stort antall multipleksere gir et betydelig antall kanaler. Nettene vil ha mye større kapasitet enn det som brukes til allmennkringkasting. Resten av kapasiteten vil være ledig for kommersielle foretak som kan betale den rette prisen for den trådløse bredbåndsaksessen, opplyses det fra departementalt hold.

Fullstendig halsløst?

Enkelte kritikere har gått så langt som å avfeie hele planen om et digitalt bakkenett som et blindspor i utviklingen mot digitalfjernsyn. En av dem som har hevet røsten er Erik Rynning, som tidligere i år hevdet at NRK er på «villspor når det gjelder digitalt bakkenett». Han hevdet videre at «kravet om milliarder til utbyggingen av et digitalt bakkenett er fullstendig halsløst».

Rynning får som forventet svar på tiltale fra NRK og TV2 – to av kjempene i det digitale trespannet som sammen skal sørge for et digitalt bakkenett på norsk jord.

– NRK kan ikke melde seg ut av medievirkeligheten. Vi må selvsagt produsere innhold for flere enn lisenskundene, gjennom flere kanaler, sier Rolf Brandrud, rådgiver for digital strategi og utvikling i NRK Futurum.

– Digital kringkasting vil bidra til en ytterligere verdiøkning i fjernsynet. Det vil være en naturlig fortsettelse av satsingen på «enhanced TV» med interaktive tjenester, og dessuten et bidrag til å gi Norge full dekning av bredbånd.

Kontroversiell allianse

Nå er det nettopp den bebudede alliansen mellom NRK, Telenor og TV2 som har ført til varselrop om lignende monopoltilstander i fjernsynsverdenen som den vi ser i telebransjen.

Fremskrittspartiet insisterte for et par måneder tilbake på at kulturministeren måtte ta affære og stanse det de mente kan bli en konstellasjon som kan kontrollere hele bakkenettet.

Ellen Horn tok på sin side affære ved å uttrykke en forventing om at de tre partene kom frem til et felles forslag innen utgangen av januar i år, noe som knapt nok kan sies å ha blitt oppfulgt. Kulturministeren mener i motsetning til skeptikerne at utbygging av et digitalt bakkenett i Norge forutsetter deltakelse fra to største TV-kanalene her i landet. Bare slik kan det nye nettet bli interessant for publikum, hevder hun.

Avtroppende kringkastingssjef i NRK, Einar Førde, har hittil siste ord i saken. I forrige uke lovet han Kringkastingsrådet at det ville komme nyheter fra forhandlingene med Telenor og TV2 i løpet av de nærmeste ukene, men ville ikke gi media noen øvrige detaljer.

Svært kostbart

Og det er flere hindringer i veien for et eventuelt digitalt bakkenett, ikke minst i form av skepsisen som knytter seg til nytteverdien av et slikt nett parallellt med den eksisterende kabel- og satelittdekningen, og kostnadene ved å bygge ut et landsomfattende nett for formidling av digitale fjernsynssignaler.

– Det er opplagt at et bakkenett med 95 prosent dekning vil bli svært kostbart. Jeg kan ikke se at det er behov for en slik utbygging med den dekningen som allerede finnes innen kabel og satellitt, uttaler adm. direktør Svein Erik Davidsen i Canal Digital.

Kostnadene knyttet til utbyggingen av et digitalt bakkenett er anslått i nær sagt alle størrelsesordener – fra forsiktige fire milliarder kroner opp til det mangedobbelte.

Den eksakte prisen er det altså ingen som vet, skjønt Norkring har slått fast at utbyggingen er forsvarlig:
» Etter beregninger Norkring har gjort, vil det kostnadsmessig, med utgangspunkt i dagens teknologi, være fullt ut forsvarlig å bygge ut et digitalt jordbundet fjernsynsnett til 95% dekning. Denne løsningen baserer seg på programfremføring via en kombinasjon av fastnettmatet og satellittmatet bakkesendernett.» (Stortingsmelding 46, Kulturdepartementet).

Tele eller kringkasting?

Det er heller ikke klart om utbyggingen av et digitalt bakkenett vil være å anse som en telesak, som havner under telelovgivningen, eller en kringkastingssak som sorterer under Allmennkringkastingsloven.

Post- og teletilsynet er av den oppfatning at dette er en klar telesak, mens Kulturdepartementet mener det er en sak for kringkastingslovgivningen. Samtlige, inkludert Samferdselsdepartementet venter på sin side på et utspill fra NRK, Telenor og TV2.

– Konklusjonen i stortingsmeldingen fra -99 er klar: Dersom markedsaktørene, det vil si kringkasterne og innholdsleverandørene mener det er fornuftig å bygge ut et digitalt bakkenett, er det bare å sette i gang, sier ekspedisjonssjef Roy Christiansen i Kulturdepartementet.