DAB (Digital Audio Broadcasting) er enkelt sagt digital radiokringkasting via bakkebasert nett. Det fungerer omtrent som det eksisterende radionettet, men med en del fordeler i tillegg.
Sendingene er låst til én frekvens, slik at man ikke trenger å skifte etter hvert som man kjører fra ett dekningsområde til et annet. Lyden er støyfri og ufølsom for interferens. Enten har man perfekt lyd, eller så har man ikke lyd i det hele tatt.
DAB-dekning
DAB-nettet dekker i dag Østlandsområdet, hovedveiene fra Skien til Trondheim og Steinkjer, Gudbrandsdalen og Østerdalen, Bergen, samt Karasjok og Kautokeino – noe som utgjør en dekning på 55 prosent. Nå står neste steg i utbyggingen for tur, med et mål på 70 prosents dekning.
Samtidig holder den gode, gamle dampradioen stand, som om ordet »DAB» aldri hadde vært nevnt. Aldri før har det vært solgt så mange FM-radioer som i fjor, viser statistikk fra Elektronikkbransjens Servicekontor. Vi kjøpte til sammen 861.000 radioer i alle varianter – for bil, båt, hjem og lomme. Det finnes radio i mobiltelefoner, i TV-apparater, MP3-spillere, PC’er og hjemmekinoanlegg.
Annonse
Analog radio billig
Radio er billig å kjøpe inn og gratis å lytte til. Den gir en rask oppdatering på nyheter, underholdning, musikk og informasjon der du til enhver tid befinner deg. Stort sett er FM-dekningen tilfredsstillende, og de fleste steder i landet har nå en rekke almenne og mer eller mindre spesialiserte kanaler å velge i.
Det er ingenting som tyder på at folket løper til butikkene for å skaffe seg en DAB-radio. Med en prislapp på mellom 10.000 og 16.000 kroner for en bilmodell, frister det neppe. Butikkene bugner ikke akkurat av tilbud. De store elektronikkprodusentene i Asia sitter på gjerdet., selv om de har modeller i katalogene sine.
Bommet på satsing?
Det underlige er at mens DAB-forkjemperne så for seg bil som det mest egnede stedet å ha en DAB-radio, er det først og fremst det mer eksklusive stereopublikumet med store og dyre hjemmeanlegg som har falt for konseptet.
I London kan du nå høre mer enn 30 DAB-kanaler. Det kreves ikke rare antennen, noe som er en fordel når du bor i en by med mengder av elektronisk støy og få muligheter til å montere store master på taket.
Totalt sett kan over 200 millioner mennesker verden over høre DAB. Systemet er først og fremst et europeisk fenomen. Amerikanerne skjønner ikke helt hva vi snakker om. Men Australia, Sør-Afrika og deler av Asia er i gang med utbygging.
Argumenter for DAB
Det finnes gode argumenter for DAB. Systemet gir rom for en del tilleggsstjenester som ligner en mer avansert versjon av det vi i dag kjenner fra bilradioens RDS (Radio Data System). Trafikkinformasjon, oppdaterte nyheter utenom »dei faste postane», skreddersydd musikkmeny, bilder og tekst er noen av dem.
I tillegg vil begrensingen som ligger i FM-båndets etter hvert overbefolkede frekvensområde være borte. DAB er skalerbart i langt større grad, og vil kunne gi plass til langt flere kanaler enn det vi har på FM-båndet i dag.
Likevel er det solgt forsvinnende få DAB-radioer til vanlige forbrukere her i landet ennå. De få mottakerne som er i omløp, sitter stort sett i bilene til folk fra NRK, P4 og Norkring, det Telenor-eide selskapet som står for utbyggingen.
– Ting skjer – likvel
– Jeg er enig at det går tregt på markedet, men det skjer interessante ting. Nå har man greid å få en DAB-radio ned i chip-størrelse. Samtidig finnes det både DAB på PCMCI-kort for bærbar PC og ekstern enhet med USB-kobling, sier markedssjef Per Maltun i Norkring, det Telenor-eide selskapet som står for utbyggingen.
Maltun vil ikke opplyse hvor mye penger som hittil har gått med til master og basestasjoner. I følge stortingsmelding nr. 62 fra Kulturdepartementet (1996-97) forventes full utbygging til riksdekkende nett (99 prosent dekning) å koste 550 millioner kroner. Hittil er om lag halvparten utbygd, regnet i folketall med tilgang til tjenestene, og ikke geografi.
De siste prosentene er de dyreste. Opp til 90 prosent koster i følge samme beregning 250 millioner kroner. De neste fem prosentene ytterligere 90 millioner, og de siste ni prosentene 210 millioner alene. Dersom prognosen holder, vil utbyggingen så langt anslagsvis ha kostet 100 millioner kroner.
– Vi har allerede leievataler med innholdsleverandørene, så det totale kostnadsbildet er vanskelig å beregne eksakt. Investeringene vi har gjort, er ikke offentlig tilgjengelig informasjon, sier markedssjef Per Maltun i Norkring.
DVB-alternativ?
Fra flere hold har det vært hevdet at det bakkebaserte DVB-nettet for digital TV-sending inneholder akkurat de samme mulighetene for radio som DAB-nettet, og at DAB-utbyggingen derfor er bortkastet. Dette avviser Maltun på det mest bestemte.
– DVB er ikke så robust som DAB, og egner seg dermed ikke til mobilt bruk, sier han.
Det er billigere å sende digitalt enn analogt, både i produksjonsomkostninger og tekniske investeringer. Strømforbruket er også en faktor. Mens en gjennomsnittlig FM-sender til enhver tid bruker over 1600 kilowatt nøyer en DAB-sender seg med i underkant av 10 kilowatt.
Totalt sett mener derfor konsesjonærene NRK, P4 og den nye Radio 2 Digital at DAB vil bli et lønnsomt prosjekt på sikt. Håpet er at de nye radioapparatene blir et masseprodukt, slik at prisene etter hvert synker til folkelig nivå.
Mekanismen der de teknologikåte med stor lommebok betaler utviklingskostnadene, holdt stand både for CD og DVD.
Om innovatørene er like interessert i noe så hverdagslig og gammeldags som radio, gjenstår å se.
Annonse
