Annonse


Brenn dine egne DVD-filmer

Hittil har DVD-brennere vært belemret med et utall standarder (i rask rekkefølge DVD-ROM: DVD-R/authoring, DVD-R/general, DVD-RAM, DVD-RW, og DVD+RW – puh!), de fleste av dem enten bare delvis eller ikke i det hele tatt kompatibelt med det vi kjenner som DVD hjemme i stua. Du kunne altså brenne plater, men ikke spille dem andre steder enn på PC’en.

Nå ser standarden ut til å bli DVD+RW, som er fullt kompatibelt med DVD-spillere både i PC’en og under TV-bordet. Ulempen er foreløpig dårlig tilgjengelighet, og høye priser både på brennere og tomme disker.

Kopisperre

Når det gjelder filmer fra Hollywood og Norsk Film, er drømmen om fri kopiering langt unna, om det noen sinne blir mulig. Ikke minst på grunn av filmbransjen, som har sikret seg betydelig bedre mot snik-kopiering enn musikkbransjen hadde gjort da MP3-farsotten tok dem på senga.

Jon Johansen og hans DeCSS-program gjør det riktignok mulig å «rippe» filmer til harddisken. Men da skal det være snakk om en velvoksen harddisk – typisk 5-8 gigabyte ledig. Og å brenne disse kjempefilene videre til et lagringsmedium som kan leses av en DVD-spiller er lettere sagt enn gjort.

Annonse


Brenn på vanlig CD

For å få gjort det, trenger du program som klarer å få ned filene til et format som kan brennes på vanlige CD-plater og leses som Video CD (VCD) av en DVD-spillere. Til en vanlig film på mellom en og en halv og to timer trenger du to CD’er.

Gratisprogrammet DivX, som baserer seg på den nye komprimeringsstandarden for lyd og bilde MPEG4 (også noe misvisende kalt MP4), klarer å få 6 gigabyte ned på 650 megabyte – altså en vanlig CD. Men dette formatet kan bare leses via egen programvare på PC/Mac. Hensikten med DivX er først å fremst å kunne sende lange videosekvenser via Internett.

For å kunne spilles på en vanlig DVD-spiller til hjemmebruk, må DivX-filene oversettes til VCD. Det finnes programvare som gjør dette, men det er en tidkrevende prosess. Lyd og bilde må gjerne behandles for seg, siden VCD ikke støtter komprimert lyd. Regn med rundt 10-15 timers arbeid!

Alt dette forutsetter at du har en DVD-spiller som tar brente CD-plater (og leser VCD, men det gjør de aller fleste). Og det er slett ingen selvfølge. Prøv en brent musikk-CD, så får du vite om din spiller funker.

Nye brennere

Nytt av året er Pioneers DVD+RW-brennere som sitter i Mac/PC-toppmodellene fra Apple og Compaq. Disse brennerne er det hittil raskeste vi har sett. En DVD-film vil kunne brennes på det dobbelte av den tiden det tar å spille den. Det vil si at en to timers film tar fire timer å brenne.

Programvaren som følger med disse brennerne lar deg lage DVD-filmer med samme type interaktive menyer som på de kommersielle filmene. Det vil si at du kan hoppe rett til en bestemt scene, og legge inn bilder som gir deg en pekepinn om hva scenene handler om.

Både Philips og Pioneer har lansert brennere til stuebruk som jobber etter samme prinsipp. Disse vil ligge godt over 10 000 kroner i første omgang, og de tomme platene vil koste litt i underkant av ferdiginnspilte DVD-filmer.

Begrenset hjemmebrenning

Men det er likevel ikke så enkelt at du kan låne en DVD-film av naboen og brenne din egen kloning av den. Når brenneren får vite at filmen er kopibeskyttet, nekter den å jobbe. Helt til en smarting finner ut hvordan dette kan knekkes, må du nøye deg med å brenne dine egne hjemmevideoer, med scener fra siste sommerferie eller julaften hos svigermor.

Og selv da trenger du videokort, redigeringsprogram, masse internminne, rask prosessor og diger harddisk. Det er verken billig eller kjapt å være sin egen digitale regissør. Men dette kan selvsagt endre seg raskt.

Apples iMac med programmet iMovie var et et godt skritt på veien. Og PC-verdenen er i ferd med å ta igjen forspranget. Digitale videokameraer (DV og Digital 8) er snart allemannseie, og redigering på PC er et naturlig skritt videre for videoamatøren.

Analog tjuvkopiering

Synes du digital videokopiering virker for komplisert, kan du alltids bruke den gode, gamle videospilleren. Så lenge lyd og bilde foreligger i analog form, er det bare å ta en kopi via scartkabel fra DVD til video.

Men også her har filmbransjen gjort livet vanskelig for oss. En analog kopisperre kalt Macrovision har i mange år blokkert kopi fra kommersiell video til tom tape. Dette systemet er også implementert i DVD.

Har du såkalt sonefri spiller, er stort sett Macrovision tatt vekk. Men dette hjelper bare for sone 2-filmer. Amerikanske filmer kan ikke kopieres til video dersom videospilleren ikke har mulighet for å spille inn amerikanske NTSC-signaler eller konvertere dem til europeisk PAL.

Kanskje det er like greit å kjøpe DVD-filmene sjøl?

Annonse


Annonse


Annonse


Annonse