I trofast animé-stil holder Oni bakgrunnsgrafikken enkel og effektfull, med store kalde overflater og en og generell følelse av at alt er stort og massivt. Figurene er godt animerte, og spillutviklerne har gjort en god innsats med å kombinere klassiske slåssekamp-elementer med tradisjonelle 3D actioneventyr.
I motsetning til sine artsfrender som Quake og Half-Life, handler Oni først og fremst om nærkamp – og da snakker vi spektakulær Hong Kong-stil.
Oni-style
Du begynner spillet med et håndfull forskjellige akrobatiske spark og angrep, og kan plukke opp nye “moves” i løpet av spillets gang. Detter er morsomt nok, men du finner fort ut at det er relativt vanskelig å bruke de forskjellige triksene i kamp. Særlig når du møter flere motstandere samtidig, er det som regel best å bare holde seg til de enkle slagene og sparkene mens du spinner kaotisk rundt.
Det er også en rekke skytevåpen du kan benytte deg av, men ofte er det like greit å bare springe rett på sak og daske ned fiendene på kloss hold.
Annonse
Du ser spillet i et tredjepersons perspektiv, slik at du får nyte bredden av kast, slag, spark, og hodekråker. Heldigvis unngår Oni samtidig alle problemer som ofte oppstår i denne type spill når man går bort fra førstepersons-perspektivet (Hitman: Codename 47 er et godt eksempel på når dette ikke helt fungerer).
 |
| Akrobatiske øvelser hører med i et kampspill |
Ellers lite nytt…
Historien i Oni er typisk mørk og cyber-futuristisk, sterkt krydret med kloning, bio- og nanoteknologi. Det er fullt mulig å se endel likhetstrekk med Deus Ex, men det virker som den store dybden utblir i Oni.
Dette forsterkes ytterligere ved at oppdragene du må utføre er veldig lite oppfinnsomme. Sjelden gjør du annet enn å springe rundt på jakt etter neste knapp du må trykke på for å komme videre, mens du innimellom møter slemminger som er større og kraftigere enn alle de andre fotsoldatene (som regel på slutten av de forskjellige episodene spillet er delt inn i )
 |
| ITavisen.no savner flere spennende oppdrag i dette spillet. |
Helhetsfølelsen man sitter igjen med er at kampsystemet er nytt og spennende, men litt ubalansert og vanskelig å utnytte fyllt ut. Man trøtner også litt, etter hvert som man innser hvor lite variert det hele er.
Oni er på mange måter et skritt fremover i sjangeren med sitt nyskapende slåssesystem, men virker samtidig skuffendestillestående på områder som level-design, dramatisk oppbygning og interaktivitet.
Annonse
