Sommerlund (bekymret)

Annonse


Ytringsfrihet – også for nett-nazister

Sommerlund (bekymret)(Diskuter denne kommentaren på diskusjonsforum.)

La det likevel være slått fast med en gang: Undertegnede tar avstand fra det nazismens står for både av uetisk menneskesyn og voldsforherligelse.

Men like mye som jeg tar avstand fra nazismen som ideologi vil jeg forsvare deres demokratiske rett til å fremsette sine ytringer. Og det må gjelde samme lover for Internett som for andre medier/kanaler der ytringer fremsettes.

Sensur av personer

Poenget mitt er ikke å angripe Scandinavia Online (SOL), men å stille prinsippielle spørsmål ved deres avgjørelse om å fjerne hjemmesiden til en tilhenger av Boot Boys. De fjernet nemlig siden uten at den inneholdt noe ulovlig informasjon.

Annonse


SOL sensurerte med andre ord personen fordi han tilhører en gruppe med upopulære meninger. Da er det legitimt å spørre: Hvilke personer fra andre grupper kan SOL tenke seg å sensurere?

Ikke bare SOL, men også andre ISPer (Internett Service Providers/Internett-tilbydere), bør gi det spillerom norsk lov setter for ytringsfrihet.

Rammer for ytringsfrihet

Så spørs det da hvilke rammer man skal sette for ytringsfrihet.

Vi har alle en oppfatning av at vi har ytringsfrihet i Norge. Det vil vi oppdage er en sannhet med modifikasjoner dersom du tar en nærmere kikk på dette som vi oppfatter som en demokratisk rettighet.

Ytringsfrihet er nemlig ikke forankret i det norske lovverket. Grunnloven omtaler bare trykkefrihet (§ 100). Høsten 1999 ga Ytringsfrihetskommisjonen sin innstilling, der de anbefalte § 100 ble endret slik at ytringsfrihet ble tatt med Grunnloven.

Forslaget lyder:

Ytringsfrihed bør finde Sted.

Ingen kan holdes retsligt ansvarlig for at have meddelt eller modtaget Oplysninger, Ideer eller Budskab, medmindre det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse. Det retslige Ansvar bør være klart foreskrevet i Lov. Ingen kan holdes retsligt ansvarlig for at en Paastand er usand, naar den er fremsat i agtsom god Tro.

Det er verdt å merke seg at Ytringsfrihetskommisjonen også diskuterte »Om nødvendigheten av ikke å forby «uønskede» ytringer» (kap.. 2.3.8, NOU 1999: 27 «Ytringsfrihed bør finde sted»).

Det er også verdt å merke seg at 2. ledd kan tøye ytringene lang; det trenger ikke være sant det man har framsatt, så fremt man kan godtgjøre at det er fremsatt i godt tro.

Stortingsmeldingen »Om endring av Grunnloven § 100» (St. meld. Nr. 42/1999-2000) er ennå ikke behandlet i Stortinget.

Uønskete ytringer

I dag begrenses ytringsfriheten av Norges Lover på flere områder som blant annet angår rasisme, kjønnsdiskriminering, utukt (porno) og ærekrenkelser. Her har vi akseptert en viss begrensning av våre ytringer for å skjerme samfunnet. I offentligheten hersker det størst enighet om å forby barneporno. Noe større uenighet er det om sensur av annen porno.

Etter nazidrapet på Holmlia har flertallet av det norske folk også vist sin klare holdninger mot rasisme.

Straffe handlinger

Men selv om drapet må oppfattes som grotesk, så er det likevel viktig at politikere, redaktører og Internett-tilbydere, ikke lar seg rive med av en stemningsbølge der vi tar emosjonelle beslutninger – som ikke er grunnet i demokratiske prinsipper.

Det må derfor være slik at man skal straffes for sine handlinger, også på Internett; de man faktisk har gjort, og ikke det noen frykter at man kan komme til å gjøre. Det siste blir tilfellet hvis vi sensurerer personer fordi de tilhører en gruppe. Nå mener mange det er riktig å ta nazister. Tidligere har mange ment at det var riktig å ta kommunister. Det norske lovverket må kunne stå i mot stemningsbølger i folket, og ha en varig gyldighet.

Ytringer forsvarer demokratiet

Basalt i et demokrati er at alles meninger skal bli hørt. Alle meninger er like viktige for opinionsdannelsen. Og Internett øker folkets muligheter til å fremsette sine ytringer.

For oss som ønsker å sloss mot rasisme og fremmedhat er det viktig å kjenne deres argumenter, slik at vi kan kvesse våre egne synspunkter og finne de beste motargumenter. Vår egen argumentasjon blir fattigere dersom vi skal sensurere upopulære meninger. Sensur og forbud kan skape hemmelige bevegelser, og martyrer som blir helter i dogmatiske miljøer.

Men likeså mye som ytringsfrihet må være en rettighet, må det også følge plikter og ansvar med denne rettigheten. Hvis noen framsetter rasistiske ytringer må de straffes for det. Både på Internett og i andre medier/kanaler.

Det må slås fast at man ikke kan straffe en person som antas å ha et sett av holdninger, så lenge han eller hun ikke har framsatt noe lovstridig.

Kilder:

Hva mener DU! Diskuter ytringsfrihet på nett på ITavisen.nos diskusjonsforum.

Annonse


Annonse


Annonse


Annonse