Hopp til navigasjon Hopp til innhold

SPILLTEST: Blair Witch – Volume 1: Rustin Parr

Det hører med til sjeldenhetene, men her får vi for en gangs skyld servert et spill som er bedre enn filmen det er basert på. Men bare så vidt.

De som har sett filmen, vet at The Blair Witch Project stort sett dreier seg om en gjeng ungdommer som går seg vill i skogen med ett videokamera.

Filmen er i og for seg basert på en god -og fantastisk godt markedsført- idé, men klarer verken å levere iskalde gufs eller spesielt gode skuespillerprestasjoner.

Derfor er det en positiv overraskelse å at det første spillet i Blair Witch-trilogien, Blair Witch Volume 1: Rustin Parr, faktisk er ganske skummelt.

Nervepirrende

Grafikken i spillet er rett og slett utsøkt: mørk, detaljert, og skyggefull. Særlig nærvepirrende er det når du spaserer rundt med lommelykt (skyggene som kastes når du lyser på bakgrunnsgrafikken er utrolig!), og det når som helst kan bykse et monster ut fra de mørke krokene.

Teite studenter

Selv om spillet er tidvist skummelt, lider det ellers på mange måter av de samme svakheter som filmen: god ideer, dårlig gjennomføring.

Mens uproporsjonalt store deler av filmen vies til at de teite studentene går rundt i ring i skogen og krangler med hverandre, bruker du også i spillet irriterende lang tid i den samme skogen, men og selv om det er litt skummelt til å begynne med, blir det fort kjedelig og frustrerende – i tillegg har du ingen teite studenter å krangle med.

Filleby

Mens skogen som omgir byen er en kjedsommelig affære, er det i 1940-tallets Burkittsville at spillet virkelig får vist seg frem. Den amerikanske lille fillebyen har flere interessante og livaktige personer å snakke med, i din søken etter å nøste opp gåten og myten rundt Blair Witch.

Byen er liten, men en fryd for øyet, både på dag- og nattestid. Det er egentlig synd at det ikke er mer areale å boltre seg på i dette spillet, men det er kanskje derfor Gathering of Developers (GOD Games) har ytterligere to spill planlagt i Blair Witch-serien.

Mareritt

Mens grafikken som sagt er nydelig, gjør de hyppige skiftene i kameravinkel at du fort kan få problemer med å orientere deg, særlig i kampsituasjon. Når kampsystemet og kontrollmekanismene i tillegg er relativt klønete, blir nedkjempingen av zombier, monstre og andre skadedyr fort et mareritt (!).

Skri-i-ik

For å få den rette stemningen kreves det at du skrur av alle lysene i rommet, og setter lyden på høyt volum – er du i tillegg alene i huset midt på natten, burde du få et par reale skrekkopplevelser ut av Rustin Parr.
Deretter blir du sannsynligvis så gørrlei av å traske meningsløst rundt i skogen – at hadde heksa selv dukket opp på soverommet ditt, ville du dratt henne med ut for en pils…

Stikkord: pc_test, spilltester, testprodukt