Baldur’s Gate ble flere steder kåret til årets rollespill på PC i fjor, og har siden den tid stått som en slags standard for Fantasy RPG (Role Playing Game). Forventningene til oppfølgeren Baldur’s Gate II: Shadows of Amn har derfor vært enorme.
Med skarpladde sverd
For de som er nye til denne type spill: Baldur’s Gate, Icewind Dale, Neverwinter Nights, og flere andre spill fra utviklerne i Bioware tar utgangspunkt i konseptet fra det umåtelige populære penn-og-papir rollespillet Advanced Dungeons & Dragons (AD&D).
I korte trekk forløper spillet seg slik at man har kontroll over en håndfull eventyrlystne utforskere, hver med sine unike egenskaper, og så bærer det ut i Guds frie natur (og diverse skumle fangehull) for å ta livet av monstre og samle skatter.
På ferden møter man en rekke personer, forvikler seg inn i utallige små konflikter og oppgaver, og en viktig del av det hele er å sanke erfaringspoeng slik at man kan forbedre ferdighetene til spillfigurene.
Annonse
Figurene, eller PC-ene (Player Character) som de også kalles, kan være spesialiserte magikere, krigere, tyver, prester, eller kombinasjoner av disse. Hva slags folk man har med i eventyrergruppen er av vesentlig betydning for hvordan man møter utfordringene i spillet.
Godt, men lite nytt
Det som imponerte med det første Baldur’s Gate var først og fremst et godt og intuitivt system for å styre rollepersonene, en god historie med utfordrende oppgaver, og en stor og spennende verden å utforske.
Så hva er nytt i Baldur’s Gate II: Shadows of Amn (heretter BG2)?
BG2 er i bunn og grunn det samme spillet som BG, og likte du ikke originalen er det lite å hente i oppfølgeren. Synes du derimot det ikke finnes noe gjevere enn å sitte oppe hele natten og føre dine små krigere i kamp mot skumle monstre i enorme underjordiske komplekser, så skal du lete lenge etter et bedre spill.
Spillverdenen i BG2 er enorm, og det er masse muligheter for sidesprang i plottet. I begynnelsen av spillet lager du bare en rolleperson, men man møter en mengde forskjellige personer som man kan velge å rekruttere i gruppen i løpet av spillet.
Alternativt kan man også importere sine figurer fra BG.
Det lille ekstra
Grafikken er god og detaljert, og hver tryllekunst har sine egne animasjoner og lydeffekter. Mens Icewind Dale var en smule vanskelig, kan man i BG2 selv stille vanskelighetsnivå slik at man slipper å dø og bli nødt til å hente inn lagrete spill hvert femte minutt. 
I tillegg har BG2 et par nye rolletyper man kan spille, flere script-muligheter for å kontrollere hvordan medlemmene i gruppen oppfører seg i kamp, og mer magi for trollemennene og prestene.
Man kunne nok ventet seg mer av BG2, selv om den bygger på den svært populære spillmodellen fra forløperen. De små filmsnuttene som dukker opp for å drive historien videre er ikke de mest spennende vi har sett, og blekner for eksempelt totalt sammenlignet med de cinematiske mesterverkene i Diablo II.
Dessuten er det grenser for hvor lenge man kan sitte og leve seg inn i handlingen til de bittesmå folkene som springer rundt med mikrosverd på skjermen, i hvert fall for deres ærbødig anmelder – større grafikk slik at man kommer nærmere inn i handlingen kunne absolutt ha gjort spillopplevelsen mer intens.
Baldur’s Gate II: Shadows of Anm glir likevel lett inn i rekken av gode AD&D-titler fra Bioware, sannsynligvis som den hittil beste i serien.
Men noen spillsensasjon er det ikke.
Annonse
