Det var i går, onsdag, at næringsminister Grete Knudsen lag fram «Regjeringens handlingsplan for bredbåndskommunikasjon».
De første mottakelsene fra telekombransjen er laber, bortsett fra Telenor som ønsker planen velkommen.
Hovedpunkter
Hovedpunktene i planen er det offentlige skal ha et bredbåndstilbud innen utløpet av 2002, mens at private hjem skal får samme tilbudet innen uløpet av 2004.
Regjeringen har ingen intensjoner om å betale selve bredbåndsutbyggingen. Politikerne satser i stedet på tiltak som skal utløse private investeringer fra operatørenes og innholdstilbydernes side.
Annonse
Den statlig innsatsen på bredbåndskommunikasjon er ment å virke utløsende for markedets investeringer, heter det i meldingen.
Mens Sverige investerer 8,4 milliarder kroner fram mot 2004, har Norge bare planer om stimuleringstiltak på mellom 300 og 350 millioner kroner neste år (forslag i statsbudsjettet).
Tiltak
Den norske regjeringen satser på to typer tiltak: De som skal styrke konkurransen blant bredbåndstilbydere og de som skal styrkeoffentlig etterspørsel etter bredbåndsnett og bredbåndstjenester.
Riktignok er det ikke så mange nye tiltak finnes i bredbåndsplanen. Flere av de enkelte tiltakene er allerede kjent fra eNorge-planen og forslaget til statsbudsjett for 2001. Dette gjelder blant annet bredforslag til biblioteker, tildeling av lisenser for 3. generasjon mobilsystem og bredbånd til folkebibliotekene.
Ellers er tiltakene rettet mot helse, funksjonshemmede, skoleverket og offentlige/kommunale etater.
Bedre oversikt
En av nyhetene er at det offentlige skal lage en oversiktig over pris og tilbud i bredbåndsmarkedet – i håp om at dette skal fremme konkurranse.
Det offentlige skal publisere rapporter om pris- og konkurranseforhold i markedet, deriblant en indeks som viser prisutviklingen på infrastrukturområdet, heter det i planen.
Hva er bredbånd?
Regjeringens bredbåndsplan viker unna å definere hva bredbånd er – eller retter sagt; hvor stor dataoverføringskapasitet det tillegger begrepet bredbånd.
Som ITavisen.no har skrevet tidligere har Konsumentverket (det svenske forbrukerrådet) definert svensk bredbånd til å være datahastigheter fra 512 K/bps.
Den norske handlingsplanen referer imidlertid til følgende:
«Det er i dag vanlig å definere bredbånd som nett med en kapasitet på 2 Mbit/s eller mer. Flere informasjons- og kommunikasjonstjenester (IK-tjenester) krever imidlertid større kapasitet enn 2 Mbit/s.
Eksempelvis vil overføring av fjernsynsprogram kreve mellom 4 og 8 Mbit/s, mens elektronisk handel – avhengig av hvilken tjeneste man etterspør – krever fra noen få Kbit/s og opp til 8 Mbit/s. Vanlig telefoni krever derimot ikke mer enn 64 Kbit/s.»
Les mer om bredbånd – pris og tilbud til privatmarked i ITavisen.nos bredbåndsguide www.itavisen.no/bredbandsguiden.html.
Annonse
