I Sverige, hvor bredbåndsutviklingen på privatmarkedet er kommet lengre enn i Norge, er portallåsning allerede blitt et omstridt tema.
Chello og Utfors, som begge har etablert bredbåndsportaler i Sverige, har valgt å la være å «låse» kundenes startsider, mens andre bredbåndsaktører som Bredbåndsbolaget, Telia og Com Hem har gjort det umulig for kundene å definere andre startsider.
– Vi har ingen planer om å låse våre kunder til Chello som startside, sier adm. direktør Jon Dissen i Chello Skandinavia til Telecom Revy.
– Vi ser det som en bedre policy å skape en så god portal at kundene også vil bruke den som startside.
Båndet fanger
Portalkampen har rast på Internett i flere år og det er investert milliarder i å lage portaler med et bredt spekter av innholdstjenester.
Annonse
Men ettersom en nettbruker kan endre startsiden med et par tastetrykk kjemper portalene febrilsk om millioner av brukere som potensielt kan opptre mer troløst enn de verste rundbrennere på sjekkemarkedet.
Den svenske bredbåndsleverandøren Com Hem har et innloggingsystem som sluser brukeren rett til portalens startside. Der presenteres innhold, søkemotorer og linker som Com Hem ønsker at kundene skal bruke. De kan selvsagt surfe videre på nettet, men kan aldri komme seg helt bort fra startsiden.
Money talks
Bredbåndsleverandørene begrunner dette med økonomiske argumenter. – Konkurransen hardner til og ettersom vi tilbyr så gunstige priser vil vi også selge tjenester til kundene, sier informasjonsjef Anders Johansson ved Com Hem til Aftonbladet.
Det er åpenbart at de klikkbaserte reklameinntektene blir både større og mer stabile når brukerne er låst til en startside, samtidig som portalenes partneravtaler blir mere verdt når linkene til deres tjenester er de første brukerne får se.
Bredbandsbolaget, som snart kommer med sin norske portal i regi av datterselskapet Bredbåndsfabrikken, er helt klar når det gjelder nødvendigheten av startsidelåsing:
– Dette her er hjertet i hele vår virksomhet, sier pressesjef Ola Kallemur.
Lov mot båndtvang
Hjertebanken i Bredbandsbolaget får ikke nødvendigvis hamre i fred for myndighetene. I praksis kan det bety at borettslag og sameier velger startside for alle sine medlemmer når de tegner kontrakt med en bredbåndsleverandør som Bredbandsbolaget.
– Det ville være sørgelig om ny teknikk innebærer et skritt tilbake, sier Nils Gunnar Billinger i Post- og telestyrelsen, som tilsvarer det norske Post- og teletilsynet. Post og telestyrelsen har gått inn for at svenske myndigheter skal vurdere en eventuell lovendring for å hindre monopolisering av informasjonsflyten på Internett, det være seg gjennom bredbånd, smalbånd eller mobilnett.
En mulig løsning er allerede lansert: – Det burde være mulig å få til samtrafikkavtaler som de man har på telenettet, sier Billinger.
EU på banen
I et forslag til EU-direktiv ligger det også en mulighet av en åpen operatøraksess for kabelnettene, på samme måte som EU krever operatøraksess i fasttelefonnettet (LLUB, Local Loop Unbundling).
Direktivforslaget går inn for et påbud til kabeloperatørene om å åpne kabelnettet for både konkurrerende kabelselskapers innhold (les: portaler) og andre som ønsker å leie plass i aksessnettet. Direktivet skal gjelde alle typer aksessnett, også mobilnettene i GSM og UMTS, samt leverandører av trådløse bredbåndstjenester.
Siktemålet med direktivet er å hindre monopolvirksomhet. EU har stilt seg skeptisk til fusjonen mellom Time Warner og America Online, de amerikanske gigantene på henholdsvis innhold og Internett, fordi disse også er betydelige aktører i Europa.
Mye av denne skepsisen er begrunnet i at det fusjonerte selskapet har tatt sikte på å binde kundene til innholdstjenester fra Time Warner i AOLs lukkede nett.
Annonse
