Hopp til navigasjon Hopp til innhold

Medieprofessor skeptisk til behov for bredbånd

Er det en statlig oppgave å sikre bredbånd for alle, uansett om de trenger det eller ei? Professor i media-økonomi Rolf Høyer mener at det er tull at den digitale allemannsretten skal dreie seg om bredbånd.

Robert Sørensen
Skal man bruke milliarder for at alle skal kunne surfe fortere?
La markedet ta seg av utbyggingen av bredbånd til dem som har behov for det og er villige til å betale for det, sier Rolf Høyer, professor i mediaøkonomi ved BI.

«Den digitale eiendomsretten» er et velkjent politisk slagord, utformet av daværende kommunalminister Odd Roger Enoksen. Senterpartilederen ville ha brede bånd strukket ut til alle distriktene, for da ville folk kunne fortsette å bo der når det multimediale informasjonsamfunnet velter inn over by og bygd. By og land, band i band.

Enoksens forslag fikk mye oppmerksomhet. Sist vinter ble den digitale eiendomsretten satt høyt på den politiske dagsorden og alt snakket skapte en almen oppfatning om at bredbånd er noe vi alle må ha. Bredbåndseminarene florerte og munnet ut i samstemming rop etter større båndbredde.

I mai sto vår nåværende IT-minister Grete Knudsen frem i Stortinget og uttrykte bekymring for hvordan det skal gå med norsk næringsliv og utdanning om ikke alle får bredbånd.
– Norge er i ferd med å sakke akterut, påpekte hun. Knudsen og andre viste til at svenskene, som ser på seg selv som Europas – om ikke verdens – ledende IT-nasjon, skal bruke 8 milliarder kroner på å gi alle bredbånd.

I høst starter telekomindustrien et kappløp for å nå flest mulig nordmenn med bredbånd. Statsminister Jens Stoltenberg har bebudet tilbud om bredbånd til alle skoler, sykehus og kommuner innen slutten av år 2002, men leter nok i disse dager med svinnende håp etter plass på budsjetter som skal høvles med milliardbeløp.

Digital allemannsrett

Professor Høyer mener bredbåndsdebatten må ned på jorden.
– Det er hyggelig med litt »hype» i blant, spesielt rundt ting man er opptatt av, men at den digitale allemannsretten skal dreie seg om bredbånd er, med respekt å melde, bare tull.

– Dette er ikke noe spørsmål om å ha eller ikke ha. Ettersom nesten alle nordmenn har telefon, kan alle som vil komme seg på nett om de vil betale for det. Den digitale allemannsretten eksisterer allerede, sier Høyer.

– Men det er vanskelig å se at nordmenn flest skal ha et desperat behov for bredbånd. For skolene er det et større problem at de mangler lærere med datakompetanse, at de mangler utstyr og at de mangler folk til å ta seg av drift og vedlikehold. Hvorfor skal de da få bredbånd – for å laste ned hurtigere fra Internett? spør Høyer.

– Sykehusene er i en lignende situasjon, og må prioritere strengt. Først og fremst trenger de medisinsk fagpersonale og medisinsk utstyr. Det skal bli vanskelig å komme med gode begrunnelser for at bredbånd skal prioriteres, mener Høyer.

Tilbudet er der

Høyer påpeker at regjeringens løfte om at skoler, sykehus og kommuneadministrasjoner skal ha »tilbud om bredbånd» innen utgangen av 2002 er et tomt løfte.
– Stamnettene av fiberkabler i Norge er så godt utbygget at 80 prosent av de nevnte institusjonene kan koble seg til med bredbåndsforbindelse – om de har behov for det og penger til det. Det som mangler er en god begrunnelse for å prioritere en slik anvendelse av ressursene, sier han.

– Vi må lære oss å skille mellom »nice to have» og »need to have», nødvendigheter eller bekvemmeligheter. I dagens kommunikasjonssamfunn er e-post en nødvendighet. Men en telefonlinje, og spesielt en ISDN-linje, løser den telekommunikasjonsmessige oppgaven greit nok for de fleste.
Begrunnelsen for bredbånd er nedlastingshastighet og multimedia. Men jeg kan ikke se at mange har et desperat behov for noen av delene. La dem som absolutt vil ha det betale hva det koster, sier Høyer.

– Markedet er allerede i ferd med å tilfredstille disse behovene, og det er helt ok. Markedsmekanismene vil naturlig filtrere ut dem som trenger og dem som ikke trenger bredbånd. Subsidiering av bredbåndsutbyggingen er helt unødvendig, og en ufornuftig bruk av ressurser.

Kritisk til NRK

Høyer mener også at staten ikke bør bruke milliarder på å bygge ut et bakkebasert digitalt kringkastingsnett, slik NRK-sjef Einar Førde og mange med ham går inn for.
– Nærmere tre firedeler av den norske befolkning kan i dag, eller om kort tid, få digital-TV, om de ønsker det. Paraboleiere og kabelkunder kan bare skaffe seg utstyret til markedspris.

– Før ble det hevdet at 15 prosent av befolkningen lå i »satellittskygge» og derfor ville falle utenfor. Men nærmere undersøkelser viser jo at dette bare dreier seg om toppen et par prosent. For dem kan det finnes andre og billigere løsninger. Folk flest bor slik at de kan se himmelen, sier Høyer.

– Digital-TV er et svar på et problem som folk ikke har. At NRK går inn for utbygging av et digital-TV-nett, som staten skal betale, er mest et uttrykk for at institusjonen ønsker å bevare sin førende og dominerende posisjon i norske etermedia.

Hvem trenger web-TV?

Høyer kan heller ikke se noe rasjonalt i å investere store summer i web-TV. Spesielt er han skeptisk til storsatsingen i NRK.
– En privateid bedrift som TV2 må få lov til å gjøre det eierne er villige til å betale for. Det er vanskeligere å se at NRK skal bruke 70 ansatte, finansiert med lisenspenger, på et multimedia-laboratorium.

– Hvorfor skal folk kunne sitte ved sine PCer og se web-TV-nyheter eller høre web-radio i arbeidstiden? Hadde jeg vært arbeidsgiver ville jeg gitt folk sparken for slikt.

I det hele tatt har Høyer lite tro på web-TV.
– Jobbens og hjemmets PC er dårlig egnet for å se på nyheter. Den eneste fordelen er at web-tv-nyheter bryter den sekvensielle tvangstrøyen som de vanlige TV-nyhetene setter på seerne.

Den eneste fordelen Høyer kan se med web-TV er at man kan velge bort trivialnyhetene:
– Dagens TV-nyheter er stadig mer et show, en markedstilpasset meny av pirrende saker, som ulykker og krim. 90 prosent av dagens nordmenn konsumerer TV-nyhetene som underholdning, og da har de mindre behov for å velge sakene selv gjennom web-TV, mener Høyer.

Heller ikke de multimediale mulighetene begeistrer mediaprofessoren. – Det er sikkert fint å kunne laste ned filmer over nettet, men skal man bruke milliarder på å bygge et bredbåndsnett for at folk skal slippe å gå i videobutikken?

Stikkord: Mobil