Hopp til navigasjon Hopp til innhold

Frykter Internett-overvåking

Datatilsynet hevder at Økokrim vil begrense individets frihet, med sine forslag om logging av nettbruk i ett år og forbud mot anonyme mobilabonnement.

Elev/data
– Dette er dette Datatilsynet frykter aller mest, sier rådgiver Knut Magnar Aanestad i Datatilsynet.

Førstestatsadvokat Inger Marie Sunde i Økokrim ønsker at all nettbruk skal logges i ett år, samt forby anonyme kontantkortabonnement. I tillegg har hun ytret ønsket om at et såkalt e-kort skal installeres i alle maskiner, for lettere å kartlegge kriminelle handlinger.

– Feilsteg

– Når man skal pålegges å inneha opplysninger om brukere av mobiltelefon og Internett, er dette et stort skritt i gal retning, sier Knut Magnar Aanestad, rådgiver i Datatilsynet.

– Som individ må vi har muligheten til å bevege oss fritt. Det er som retten til å ha en dør til hjemmet, der uvedkommende ikke har adgang, sier han til ITavisen.no.

Aanestad går sa langt som å si, at Økokrims krav er i strid med rettssikkerheten i en rettsstat.

– Politi-tillit svekkes

-I tillegg tror jeg at dette forslaget undergraver politiets arbeid, og kan medføre at folk mister tillitten til politiet. Jeg vet at Kripos er svært opptatt av å ha tillitt i befolkningen, og men denne vil svekkes dersom politiet skal ha muligheten til å følge hvert skritt vi foretar. Skal hvert tastetrykk vi foretar overvåkes, er Aanestad sitt spørsmål til Sunde.

– Det er lett å bruke begreper som overvåking, men vårt formål er å få i gang en diskusjon. Likevel er jeg ikke i tvil om at dagens regelverk må bedres, sier Inger Marie Sunde til ITavisen.no.

– Men frykter du ikke for tillitten til politiet, når det blir lettere å følge folks elektroniske fotspor?

– Det er jo ikke sånn at vi skal overvåke lovlydige mennesker. Først når noen har begått en kriminell handling, vil vi ønske å følge deres elektroniske spor.

– Eller hvis dere har mistanke om en kriminell handling?

– De kriminelle miljøene i dag har svært gode vilkår. Dette er noe som er tatt opp på høyeste hold. På FN-konferansen om kriminalitet i Wien tidligere i år, var dette et sentralt punkt på dagsorden. Også der ble det tydelige behovet for loggføring diskutert, sier Sunde.

Sunde påpeker at loggføring forekommer overalt også i dag, men at det ikke finnes klare retningslinjer på hvor lenge loggene skal eksitere før de slettes. Noen logger blir slettet etter en måned, mens andre logger eksitere mye lenger. Men det hører til sjeldenhetene at oppbevares de lenger enn en måned, og da har Økokrim liten mulighet til følge sporene i ettertid.

Den krenkedes rett

– Dere ønsker å få slutt på at anonyme kontantkortabonnement er mulig. Men mange lovlydige mennesker setter også pris på anonymitet, og velger bevisst dette. Skal vi ikke i noen sammenhenger få lov til å bevege oss uten at noen holder et øye med hva vi gjør?

– Ingen skal krenke privatlivet hvis du er lovlydig. Jeg mener at dagens lovverk er for ensidig. I mange tilfeller beskytter det kriminelle mer enn den som blir utsatt for lovbrudd. Jeg synes man skal ha krav på å vite hvem som ringer. Dersom noen trakasserer meg over telefon, bør det være mulig å finne ut hvem som har begått ugjerningen. Dette er også en del av personverndebatten, mener Sunde.

Hun understreker at det viktigste nå er å få i gang en debatt, et klarere lovverk, samt vurdere hvorvidt det er nødvendig å med lovendringer til dagens personvernlov.

Nytt om personopplysnig

Datatilsynet kom nylig med et forslag til standardkonsesjoner for registrering av personopplysninger, som bestemmer hvor langt man kan gå for å forfølge elektroniske spor. Først var forsalget ute på høring, og Økokrim understreket da behovet for større mulighet til overvåking.

– I Økokrims høringsuttalelse understreker de viktigheten av at leverandørene har full oversikt over kundene, og ønsker ingen anonyme alternativer. I tillegg uttalte de også da ønsket om at leverandørene skal oppbevare all data i ett år, opplyser Aanestad.

Han mener at dette faller på sin egen urimelighet.