Nå visner dette håpet hen i en hengemyr av rettssaker, politiske intriger og beskyldninger om korrupsjon.
– Frustrerende og irriterende, sier Tormod Hermansen, som også har måttet svare for fusjonsbruddet med Telia.
Det er snart gått ni måneder siden SATRA, det sørafrikanske teletilsyn, skulle komme med sin tilråding til landets regjering om hvem som skulle få GSM-konsesjonen.
– Slik det ser ut nå, kan vi neppe vente noen avklaring før til årsskiftet, sier Telenors prosjektleder Christian Erlandsen, som ikke utelukker at lisensen vil bli utlyst på nytt, men da sammen med fastnett.
Hvilket i så fall gjør den uaktuell for Telenor-Telia. Og i mellomtiden skummer de to eksisterende mobiloperatørene fløten av et eksplosivt voksende marked.
Annonse
Sitert i Sør-Afrika
I den stadig skitnere kampen om lisensen er også fusjonstriden mellom Telia og Telenor trukket inn i kampen av konkurrentene. Samtidig som Telenor avviser at fusjonshavariet er relevant for en tredje GSM-lisens på den andre siden av kloden, er Tormod Hermansen i sørafrikansk presse blitt gjengitt med uttalelser som legger skylden for fusjonsbruddet på »svensk nasjonalisme».
– Vårt samarbeide med Telia har i Sør-Afrika fungert helt utmerket. Dette er faktisk det eneste gjenværende samarbeidsprosjekt mellom Telenor og Telia. Det ville jo vært synd om også dette skulle havarere. Men i så fall er det ikke vårt ansvar, sier Erlandsen.
Inntekter i milliardklassen kan forsvinne dersom Telenor-Telia taper kampen. Sør-Afrika har i dag 70 prosent av Afrikas 5,4 millioner mobilbrukere, men det er bare begynnelsen. Erlandsen har beregnet markedspotensialet til 15 millioner brukere.
Som tredje GSM-operatør kunne Telenor, med 25,5 prosent av konsortiet i likhet med Telia, på kort tid bygget opp en forretning som i markedsverdi kunne passert de lukrative mobilvirksomhetene i både Hellas og Irland, som begge i dag er verdt over 10 milliarder kroner.
Klare tale
Hermansen har ikke lagt fingrene mellom i sine uttalelser til sørafrikansk presse.
– Vi er frustrerte og irriterte over å være part i en prosess som vi ikke forstår. Vi har hatt andre vanskelige lisensprosesser, men denne har vært den vanskeligste å forstå og den mest frustrerende, sier Hermansen til den sørafrikanske avisen Financial Mail.
Historien rundt GSM-lisensen har rullet over lengre tid og satt Sør-Afrika i et stadig dårligere lys. – I internasjonale investorkretser er dette ødeleggende for Sør-Afrikas omdømme, sier Erlandsen. Men det ser ikke ut til å få noen umiddelbar effekt.
Historien kan sammenfattes slik: Etter flere utsettelser anbefalte det sørafrikanske teletilsynet SATRA i slutten av februar at konsortiet Cell-C skulle få den tredje GSM-lisensen, til tross for at gruppen ikke inneholder en eneste teleoperatør.
Cell-C har 60 prosent saudi-arabisk eierskap. En uavhengig rapport hevdet at Cell-C vil gå konkurs om noen år dersom de får lisensen. Høylydte protester mot anbefalingen kom straks fra flere av de tapende søkerne. Konsortiet som kom på tredje plass, Nextcom, gikk til rettssak, og denne saken vil etter ytterligere komplikasjoner neppe få sin avgjørelse før i oktober.
Anbefalingen av Cell-C kom kort etter at SATRAs sjef Nape Maepa trakk seg fra hele prosessen, som en av de impliserte har betegnet som “manusutkast til en science fiction-film”.
Den sørafrikanske nasjonalforsamlingen har bedt landets riksrevisjon om å etterforske seks av rådsmedlemmene i SATRA som er beskyldt for korrupsjon. Saken ble etterhvert så betent at det sørafrikanske teletilsynet ble nedlagt og innfusjonert i et kringkastings- og teletilsyn, hvor bare én av styremedlemmene kom fra SATRA.
Telenor-protest
De fem tapende søkerne, hvorav Telenor-Telia ble innstilt som nr. 2, fikk to uker på seg til å komme med sine innvendinger.
– Vi kunne dokumentere at vår søknad skulle belønnes med 20 poeng mer enn Cell C. Protesten ble delvis tatt til følge, men resultatet ble at vi havnet 1 poeng bak Cell C i den reviderte innstillingen, sier Erlandsen.
I månedene etter den første tildelingen ble det kalt inn to forskjellige konsulentselskaper for å gjøre en uavhengig vurdering av søkerne. SATRA besluttet at begge konsulentrapportene skulle stemples hemmelig.
Da protesterte Telenor-Telias afrikanske talsmann Themba Vilakazi.
– Vi vil på det sterkeste anbefale SATRA og kommunikasjonsdepartementet om å tillate innsyn i prosessen, som har vært preget av strid. Hvis rapporten ikke offentliggjøres kan det føre til ytterligere utsettelser, sier han.
Black empowerment
Alle konsesjonsøkerne har alliert seg med “black empowerment”-grupper, politiske grupperinger som arbeider for å gi svarte sørafrikanere mer makt og innflytelse. Dette er normalt i sørafrikansk næringsliv, men åpner også politiske kanaler for korrupsjon når gruppene allierer seg med private interessenter som søker kommersielle konsesjoner.
Temba Vilakazi i Afrozone-gruppen, som er alliert med Telenor/Telia, har betegnet SATRAs anbefaling som “helt utrolig og uforståelig”. SATRA fremhevet i sin begrunnelse at Cell-C hadde den beste planen for å gi svarte sørafrikanere innflytelse.
– Våre motstandere har gjort mye ut av at vi ikke hadde en black empowerment-gruppe med i vår opprinnelige søknad, men det ble rettet opp lenge før den første tildelingen ble kunngjort, sier Erlandsen.
Erlandsen er fortsatt optimist, men ser at sjansene svinner.
– Jeg har tidligere sagt at vi har 70 prosent sjansen for å vinne frem med vår søknad. Men nå vurderer jeg det slik at det er 50 prosent sjanse for at det blir tildelt en tredje GSM-lisens i en tilsvarende prosess, sier han.
I sørafrikansk presse skrives det at utgangen på det hele kan bli at lisensen auksjoneres bort. Men i så fall må dette behandles av parlamentet på nytt, og det vil ta tid.
Og mens musene danser på bordet sitter de to eksisterende mobiloperatørene, MTN og Vodacom, og gnir seg i hendene over et marked som øker med mer enn 2 millioner kunder årlig.
Annonse
