Bygget for 3. verdenskrig
Litt moro skal en jo ha, så da solen endelig fikk lokket solhungrige nordmenn ned på stranda tenkte jeg at jeg fikk sette Ericssons nye R250 på en liten prøve. Søren heller, telefonen veier jo et tonn og er bygget for å tåle 3.verdenskrig. Det er jo ingen vits i å ha en sånn telefon hvis den bare skal ligge i en skuff.
Så jeg hektet telefonen i siden på badeshortsen og ruslet ned på stranda.
La det være sagt med en gang. Mobiltelefon som statussymbol døde ut for mange år siden. Enkelte kan muligens lokkes til å tro at du er kul bare telefonen er liten nok. Problemet er bare at telefonen må være så liten og diskret at ingen ser den, og da er det jo heller ingen som ser hvilken kuling du er!
Annonse
Cowboy
Nok om det. Med en R250 på hofta er det ingen som lurer på om du har mobiltelefon. Vekta gjør at det nok kunne vært en fordel med bukseseler på badeshortsen. Men uten slike fikk jeg finne meg i litt moteriktig ”sagging”, i alle fall på den ene siden. Telefonen gir deg også det maskuline ganglaget som kjennetegner revolvermenn fra det ville vesten. Hjulbeint (for å holde buksene oppe) og med armene ut fra siden. Ikke fordi du skal trekke telefonen så raskt, men fordi naturlig armsving er umulig med en R250 på hofta.
Tråkket ned i sanda
Men det var ingen som lot seg imponere denne sommerdagen. Jeg kunne like gjerne slenge telefonen fra meg og ta meg et bad. Som tenkt så gjort. Telefonen tegnet en fin bue gjennom lufta. Men den bommet på baggen og havnet i sanda så sandspruten stod. Øyeblikket etter var den stampet ned av ivrige barneføtter.
Nå stirret alle på den oransje telefonen som lå delvis begravd i sanden. En bølge kom skyllende inn i bukta, og dermed var telefonen på full fart mot havet.
Havbad
For å gjøre en lang historie kort: Jeg fisket opp telefonen og stakk den ned i sjøen et par ganger for å skylle bort sanden. Da jeg like etter kunne besvare en innkommende samtale var det mange som stirret. Hvem sier at mobiltelefoner ikke fortsatt kan tiltrekke seg oppmerksomhet?
Annonse
