Annonse


Bredbånd som hastesak

Gruppen av statssekretærer som skal legge fram forslag til regjeringens bredbåndsatsing har fått frist til slutten av juli. Dermed ryker sommerferien for statssekretær Olav Soleng i Næringsdepartementet, som leder utvalget, og hans kolleger.

– Vi kan ikke komme i september og si at vi ikke ble ferdige fordi vi var på ferie i juli, sier han.

Innen 2002

Gruppen har foreløpig bare hatt to møter, så mesteparten av arbeidet står igjen. Men gruppen bygger på rapporten til den tverrdepartementale bredbåndsgruppen som før påske foreslo at alle skoler, sykehus, biblioteker og kommuner i Norge skal ha tilbud om bredbånd innen 2002.

Hva som menes med »tilbud» er det like vanskelig å få denne regjeringen til å spesifisere som det var med dens forgjengere. 80-90 prosent av skoler, sykehus etc. har i praksis »tilbud» om bredbånd i dag, i og med at de ligger innenfor rimelig avstand fra det landsomfattende stamnettet av fiberkabler.

Annonse


Men de mangler penger på sine sprengte budsjetter til å koble seg på det forgjettede bredbåndsnettet. Det skal de nå få, om vi skal tro e-minister Grete Knudsen. I det minste vil hun gå inn for det. Men når budsjettbehandlingen kommer i gang til høsten er det ikke godt å vite hvilke kameler som blir slukt og hvilke som blir ofret.

»Stimulere etterspørsel»

Statssekretær Soleng forteller at hans utvalg foreløpig vurderer forskjellige modeller for å »stimulere offentlig etterspørsel».

Dette er det politiske kodeordet for tilskudd til bredbåndstilgang, for staten vil ikke involvere seg direkte i å grave grøfter og legge kabler. Slikt har man jo Telenor og deres konkurrenter til – også kalt »markedet».

Staten vil heller gi penger til dem som vil ha bredbånd, og det er det mange som vil. Sykehusene vil integreres i et landsomfattende nett for utveksling av informasjon og utbygging av telemedisinske tjenester.

Trolig vil høstrens statsbudsjett gi bevilgninger til dette, om vi forstår signalene riktig.

Bredbånd uten PC?

Skolene vil også ha bredbånd, selv om mange av dem ikke har PC-er gode nok til å benytte seg av tjenestene, eller kvalifiserte folk til å ta seg av drift og vedlikehold.

– Staten kan ikke alene betale bredbåndsregningen. Vi ser på modeller for hvordan flere kan komme inn og dele regningen. Skoler og sykehus er jo ikke statlige institusjoner, stort sett. Vi vil også ha næringslivet med på dette samarbeidet, iser Soleng.

Fem knappe uker har Soleng og hans koller på seg. De håper nok at sommerværet i juli ikke blir altfor fristende til andre aktiviteter.

Annonse