Hopp til navigasjon Hopp til innhold

Mobilbarn dårligst på skolen

En spørreundersøkelse blant niendeklasser på ungdomsskolen viser at elever med egen mobiltelefon bruker mindre tid på lekser. De regner seg også som dårligere elever enn de uten.

Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU gjennomførte våren 1999 en statistisk spørreundersøkelse, hvor 2.980 elever i niende klasse på 70 forskjellige skoler ble stilt spørsmål om bruk av analoge og digitale læremidler, samt bruk av mobiltelefon.

Flittigere uten mobil

– Mobilbrukere bruker mindre tid på lekser. De mener også at de er blant de dårligste i klassen, sier førsteamanuensis Berit Skog.

Hun viser til tall som tilsier at mens 22 prosent av unge med mobil bruker mindre enn 15 minutter daglig på lekser, er dette tilfelle bare hos 14 prosent av de som ikke har mobil.

Klasseforskjell

Hele 61 prosent av de elevene som regnet seg selv som dårligst i klassen hadde mobiltelefon. Samtidig hadde bare 31 prosent mobil blant de som så på seg selv som best i klassen.

Flere uten mobil planlegger universitetsutdanning, mens mobilbrukerne gjerne foretrekker yrkesfaglig utdanning. 39 prosent av ungdom med akademikere som foreldre har egen telefon, mot 46 prosent av arbeiderklassebarn.

Harry

Dette kan tyde på at det å ha mobiltelefon har mistet noe av sin funksjon som statussymbol. Nå er kanskje det motsatt tilfelle, etter hvert som ”alle” har mobil. For sterke farger, for høy ringetone, og spesielle ringemelodier kan rett og slett være harry.

– Mobil er kult, men å ”briefe” med mobil er harry, sier Skog, som poengterer at mobiltelefonen har blitt en viktig del av trend og mote. Hun mener også det er blitt et uttrykk for personlig identitet blant ungdommen.

Hjelper jenter med teknologi

Det går frem av undersøkelsen at selvlæring og tilegnelse av teknologisk kompetanse er større hos barn med mobiltelefon. Disse stiller derfor sterkere i et digitalt arbeidsmarked.

Det viser seg at så og si like mange jenter som gutter har mobiltelefon. Henholdsvis 42 og 44 prosent av de spurte ungdommene. Dette er tradisjonelt ikke tilfelle med andre typer kommunikasjonsteknologi som datamaskin og internett, hvor guttene dominerer.

– Gutter liker tekniske ting, som å programmere og å lage nye ringelyder, mens jenter liker tekstmeldinger og det sosiale aspektet ved mobiltelefonen, sier Skog.

Det at de i såpass stor grad har tatt til seg sms som en ny sosial dimensjon, bidrar også til å hjelpe jenter med å bli kvitt sin tradisjonelle frykt for tekonologi og gi overføringsgevinst til andre typer teknologi, forklarer hun.

Representativt i dag

En liten hake er at spørreundersøkelsen ble utført for over ett år siden og mye kan ha forandret seg siden våren 1999. Derfor er det litt tvilsomt om disse tallene er helt representative for dagens ungdommers forhold til mobiltelefon.

Nye undersøkelser vil kunne vise hvorvidt disse tendensene fremdeles holder stand i dag.