Den franske regjering har den siste tiden vært under sterkt press for å utlyse auksjon av lisensene, for å bringe inn mer penger til statskassen. Beslutningen er en slags gylden middelvei, med anbud og høy lisensavgift.
Hver operatør må ut med 41 milliarder kroner, fordelt over 15 år, for lisensene. Men halvparten av dette, altså over 20 milliarder, må lisenstakerne betale i år 2001 og 2002. Dermed tilføres den franske statskassen 82 milliarder kroner på to år. Totalen på 164 milliarder er noe over halvparten av hva den britiske stat får inn etter auksjon av fire UMTS-lisenser.
Etter Norge
Utlysningen kommer i november eller desember, og tildelingene i første halvår neste år. De første tjenestene skal være operative 1. januar 2002, noen måneder etter at Norge får sine første tredje generasjons mobilnett.
Finansminister Laurent Fabius hevder at anbudskonkurransen ivaretar forbrukernes behov, uten geografisk diskriminering. Fabius mener også at industrienes interesser er ivaretatt, fordi den kan »utvikle teknologien, mens konkurransen respekteres».
Annonse
Folkepensjon
Fabius, tidligere statsminister, sa også at inntektene ffa UMTS-lisensene vil bli brukt til å finansiere folkepensjonen, som vil komme under sterkt press i årene som kommer, når antallet franske pensjonister øker drastisk samtidig som veksten i arbeidstakere blir vesentlig mindre.
Frankrikes tre ledende teleselskaper, France Telecom 9(som nettopp har kjøpt britiske Orange og bygger seg opp til å bli en av Europas største telekom-selskaper), Vivendi Cegetel og Bouygues Telecom, ventes alle å søke UMTS-lisens.
Men også spanske Telefonica og Deutsche Telekom har meldt sin interesse. Dessuten er det dannet et konsortium av det canadiske Telesystem International Wirelesss og Hongkong-baserte Hutchison Wampoa, som vil søke lisens.
Annonse
