Det kan dermed se ut som om Internett er med på å gi teksten som formidlingsverktøy en renessanse.
Dette er bare ett av resultatene som amerikanske forskere ved Stanford University og the Poynter Institute har kommet frem til etter å ha gjennomført en undersøkelse om Internettbrukernes lesevaner.
Denne trenden bekreftes av en annen undersøkelse som er gjennomført i samarbeid med Radio and Television News Directors Foundation, som også har kartlagt amerikanske nettbrukeres nyhetsvaner.
Viktigere enn bildet
Teksten viser seg i Stanford undersøkelsen å være viktigere enn bildet, og det viktigste middelet leverandøren har til å engasjere brukerne og fange deres oppmerksomhet.
Annonse
Forskerne ved Stanford University understreker imidlertid at dette kan være fordi teksten lastes ned først og brukeren har god tid til å lese teksten før de grafiske elementene, inklusive foto, er ferdig lastet ned. Når bildene er på plass er brukeren klar til å gå videre og bryr seg dermed ikke om bildet.
Bredbådskapasitet kan bidra til å endre dette bildet etter hvert som bruken av multimedia blir mer alminnelig tilgjengelig.
Beholder bredden
Undersøkelsen startet for fire år siden og et av de tidligste resultatene, som er bekreftet etter hvert som undersøkelsen skred frem, er at leserne har forsøkt såkalte »skreddersydde nyheter» – altså nyheter tilpasset den enkeltes smak og interesser.
Dette har deltagerne i undersøkelsen »valgt bort» av redsel for å miste informasjon og kunnskap som ligger utenfor deres umiddelbare interessefelt, men som de likevel har et behov for å få med seg.
Det virker derfor ganske rimelig å anta at Internett ikke vil redusere det generelle kunnskapsnivået blant bevisste, samfunnsorienterte nyhetsbrukere, selv om undersøkelsen bekrefter at amerikanske nettbrukere er interessert i skreddersydde nyheter. To av tre respondenter i denne undersøkelsen foretrekker personaliserte nyheter, men det betyr ikke nødvendigvis at de ikke velger ut fra et stort interessefelt og bredt spekter, selv om det kan se slik ut.
Mangfoldig lesning
Et annet viktig punkt var at nettbrukerne dels leste artiklene overfladisk. Til gjengjeld leste de svært mange artikler. Et stort antall ingresser ble skummet igjennom. Tre ganger så mange ingresser eller kortartikler som fordypningsartikler ble lastet ned blant deltagerne i undersøkelsen.
Dersom brukerne til gjengjeld falt for »stoppeffekten» i disse ingressene, altså fant stoffet lovende og interessant, fortsatte de til fordypningsartiklene et klikk bak ingressene. Av disse artiklene gikk brukerne gjennom i gjennomsnitt 75 prosent av artiklene.
I denne sammenhengen er det også interessant å merke seg at leserne gjerne fulgte en sak til »bunns» hvis de først hadde fattet interesse for den. De hoppet gjerne fra web-side til web-side til interessen var tilfredsstilt, før de gikk tilbake til den opprinnelige nyhetskilden.
Ett sekund per annonse
En mulig konklusjon her er at et mangfold av ingresser med fordypningsartikler bakenfor vil holde brukerne på nettsidene slik at banner-annonsene også får størst mulig uttelling. Undersøkelsen viste nemlig at brukerne faktisk la merke til disse annonsene. I gjennomsnitt brukte de ett sekund på å studere dem, og det er tilstrekkelig til å ta inn annonsens budskap.
45 prosent av alle bannerannonser ble sett på. 22 prosent av de andre grafiske elementene ble lagt merke til, mens 64 prosent av fotografiene ble sett. Tiden leserne brukte på å se på fotografiene var 1.5 sekund.
Viktig er det også å legge merke til at kommentarstoffet ble lest i høy grad, enten det var journalistiske artikler, ledere eller leserbrev.
Kvinner og krim
Krim og sport var de temaene som scoret høyest på denne amerikanske undersøkelsen. Kvinnene brukte lengst tid på krimstoffet, mens mennene gikk dypere inn i sportsnyhetene selv om like mange kvinner også benyttet seg av dette stoffet.
Interessant er det også å konstatere at lokale nyheter kommer høyt på scoringslisten, og at brukerne gjerne begynte med en lokal nyhetsformidler i sin jakt på nyheter og kunnskap. De 67 deltagerne i undersøkelsen brukte i gjennomsnitt 34 minutter på å gå gjennom nyhetsformidlerne på nettet.
Annonse
