Uten å ta den minste notis av andre folks behov og følelser.
En mindre tiltalende unge med andre ord, akkurat slik de fleste foreldre frykter at podene skal bli med alt for store doser Internett. I så fall er Angry Kid en farlig rollemodell. Han er nemlig bare tilgjengelig over nettet.
25 animasjonsfilmer hver på ett minutt skal etter hvert legges ut på Internett. Det hele startet 8. mai i år. Foreløpig er tre filmer tilgjengelig. Den siste »Bone» (Bein), deltok i konkurransen om beste kortfilm på den nylig avsluttede og svært prestisjetunge filmfestivalen i Cannes, blant annet i konkurranse med den norske filmen »Døra som ikke Smakk» av Jens Lien.
Kun på nett
Så vidt vi har klart å bringe på det rene er det første gang at en film som utelukkende bruker Internett som distribusjonskanal deltar i en av konkurransene i denne verdenskjente filmfestivalen. Hvor eksklusivt det er, er imidlertid et åpent spørsmål, for »Bone» vises i 35 millimeters utgaver både i Cannes og på filmfestivalen i Hamburg. Det ble imidlertid ingen pris til Angry Kid i Cannes.
Annonse
Familievennlig
»Bone» forteller om et sykkelvelt. Guttungen skraper seg kraftig opp, så ille er det faktisk at beinet kommer til syne. Dermed får Angry Kid litt for mye oppmerksomhet fra en utsultet skabb av en hund.
I »Swearing» (Banning) prøver guttungen å utvide sitt vokabular, men i feil ende av dannelsesskalaen, mens »Buzz Off» (et uoversettelig ordspill som henspiller både på gode vibrasjoner av en spesiell type, samt en henstilling til motparten om å stikke av) forteller om hva som skjer når han blant annet finner mors vibrator på badet.
Festlig frekt, men ikke nødvendigvis familievennlig. Ten-åringer i trassalderen vil imidlertid finne mye å kjenne seg igjen i, og det er sannsynligvis dem som bruker nettet mest i underholdningsøyemed.
Familievennlig
Filmene om Angry Kid er laget i Storbritannia hvor 60 prosent av Internettbrukerne er hankjønn mellom 16 og 45 år. Det er selskapet som står bak de ultravennlige og koselige animasjonsfilmene om Wallace og Gromit – Aardman Animations – som har lansert Angry Kid. Aardman har fått hele sju Oscars for »Wallace and Gromit» og kontrakten med Internettselskapet Atomic Film blir derfor lagt merke til.
Hollywoods Vietnam?
Den forteller hvilken betydning Internett har fått både som distribusjonskanal for film, og også som en mulighet for unge ukjente filmskapere til å skaffe seg et publikum. På mange måter er dette en parallell til hva MP3-formatet kan bety for unge, ukjente musikere.
Ved hjelp av komprimerte datafiler kan de distribuere musikken sin over hele kloden til et minimum av kostnader og helt uavhengig av de store plateselskapene. På samme måten fungerer AtomFilms og andre tilsvarende selskaper for unge filmmakere. Når dogitale kameraer og redigeringsmuligheter blir stadig billigere og enkelt å bruke, er det ikke til å undres over at enkelte filmprodusenter karakteriserer Internett som »Hollywoods Vietnam»!
Tester ut på nettet
– Det er mye enklere å få filmprodusenter til å satse millionene sine på et filmkonsept de ved selvsyn kan se er morsomt, sier produsenten av situasjonskomedien »The Addicts», Jess Search til BBC News.
I følge Search er det kortfilmer av typen komedie som best egner seg til nettets format. Selskaper som Atom Films og iFilms mottar dusinvis av animasjonsfilmer daglig. Sistnevnte selskap legger ut alt de mottar, i følge BBC, mens AtomFilms er mer selektive. De store filmprodusentene følger imidlertid med, og det å synes på nettet har i mange tilfeller ført til filmkontrakter med de store selskapene for enkelte av de unge filmskaperne.
Hva med Norge?
Kanskje noe norske filmmakere burde merke seg? Joachim Frivold som jobber med Kortfilmfestivalen i Norsk Filmforbund opplyser til Telecom Revy at Filmforbundet verken har noen vedtatt politikk eller noen kursvirksomhet i forhold til digital teknologi og bruk av Internett som distribusjonskanal.
Frivold legger imidlertid til at han regner med at det foregår mye eksperimentering bland individuelle filmskapere, men at disse så langt han kjenner til ikke har organisert seg på noen offisiell måte.
Kjersti Alver i Statens studiesenter for film sier mye av det samme. Studiesenteret ønsker å følge med, er særdeles interessert i utviklingen, men mangler foreløpig ressurser til å drive krusvirksomhet med hensyn til digital teknologi.
Adressene er: www.angrykid.com
Annonse
