Selv om Telefonica ble privatisert i 1997, fortsetter den spanske regjeringen å ha vetorett i selskapet gjennom en såkalt ”gylden aksje”. I forrige uke motsatte Madrid seg den planlagte fusjonen mellom Telefonica og hollandske KPN.
KPN vil i stedet alliere seg med japanske NTT DoCoMO, som kjøper 15 prosent av det nederlandske selskapet for mer enn 40 milliarder kroner.
Ikke tysk eller fransk
Standpunktet til statsminister Jose Maria Aznar og hans regjering betyr at Telefonica ikke kan bli solgt til, eller fusjonere seg med, europeiske telegiganter som Deutsche Telecom eller France Telecom, ifølge Financial Times. I begge selskapene eies mer enn 60 prosent av aksjene av regjeringene i henholdsvis Tyskland og Frankrike.
Det er nå uklart hva som vil skje med Telefonica som har vokst aggressivt de siste årene, spesielt i Latin-Amerika. Den har tidligere hatt samtaler om en mulig sammenslåing med både det privateide British Telecommunications og Deutsche Telecom, men uten resultater.
Annonse
Usikker fremtid
Mange spekulerer nå på at resultatet av KPN-nederlaget og det nye forbudet vil føre til at Telefonicas styreformann Juan Villalonga må trekke seg. Han er høyt respektert blant investorer og aksjonærer, men mangler nå tilliten til Aznar, ifølge flere medier.
Villalonga har ledet Telefonica siden 1996 og bidratt til at selskapets aksjekurs har øket kraftig. Men hans “amerikanske” lederstil og aksjepolitikk, som blant annet innebar store aksjeopsjoner for selskapets ledelse, førte ham i konflikt med statsminister Aznar.
Den spanske politikeren fryktet at han ville miste stemmer ved riksvalget i mars på grunn av aksjeopsjonene til Telefonica, men i stedet vant han overlegent gjenvalg.
Annonse
