Når mobiltelefonen trykkes mot øret kan flere farlige gifter frigjøres. Disse emnene kan være forklaringen på at mange mobilbrukere rammes av ørhet og hodepine etter å ha pratet i telefonen.
– Dette er symptomer som mange mobilbruker har klaget over, sier Bo Börstell, miljøkjemiker i Malmö, til NyTeknik.se.
Kan forklare mobilsyken
Oppdagelsen kan gi en my mulig forklaring på den såkalte mobilsyken. Flere rapporter har vist at mobilbrukere som har lange samtaler, kan rammes av tretthet, hodepine, hetetokter og ørhet.
Mange har trodd at disse plagene skyldes strålingen fra telefonen, men tross en rekke forsøk har man ikke klart å bevise at strålingen har vært skyld i problemene.
Annonse
– Vi ønsket å finne ut om det var noe annet enn stråling som lå bak problemene, forteller Bo Börstell. Han og med to kollegaer har på fritiden arbeidet med å finne ut hvilken gasser som mobiltelefonen frigjør.
Fant kreftfremkallende stoffer
Fenol, kresol og bifenyl er noen av giftene som ble funnet i mobiltelefonen. Disse stoffene kan fremkalle kreft, allergier og andre symptomer som de mobilsyke har blitt rammet av.
Flere av stoffene er vannløslige og har en smeltetemperatur som ligger nær kroppstemperaturen. Kommer stoffene i kontakt med varm og fuktig hud frigjøres de lett. Når stoffene er frigjort, vil de pustes de inn absorberes av huden når mobiltrykkes mot kinnet.
Stråling var ikke problemet?
Det er to år siden de tre miljøkjemikerne mistenkte at det fantes denne type gifter i mobiltelefonen. En kvinne som hadde blitt alvorlig syk av lange samtaler i mobiltelefonen, ble symptomfri da hun la mobilen i en plastpose.
For å finne ut hva mobiltelefonen beskyttet henne fra, gjorde de flere forsøk der mobiltelefoner ble isolert. Mobiltelefonen ble plassert i en tett glassbeholder omsluttet av romtemperatur , som slapp ut via filter som absorberte de frigjorte emnene. An analyse vise at filtrene tok opp en rekke giftige kjemikalier.
Kilden til de farlige emnene er ennå uklart. Giftene kan komme fra detaljer gjort av fenoplast. Det er en type hardplast som er kjent for å avgi gasser både ved tilvirkning og når den brytes ned.
Ericsson undrer
Men i følge Ericsson er ikke dekslet laget av fenoplast, men av ABS-plast og polykarbonat. Eventuelt kan de farlige giftene komme fra kjemikalier som brukes i tilvirkningsprosessen. En tenkelig kilde kan være et middel som brukes for å sikre at plastdekselet ikke løsner fra selve kjernen.
Ericsson lover nå at de skal ta en kikk på saken, men uttaler at er meget overrakset over opplysningene, opplyser NyTeknik.se.
Annonse
