I sitt forslag til nye telekonsesjoner, som nå sendes ut for høring, har Datatilsynet en rekke nye forslag.
Det er i dag nødvendig med aktivt samtykke for å legge ut deler av telefonkatalogen. Nå foreslås det at det skal holde med passivt samtykke. Telenor er blant dem som i lengre tid har forsøkt å endre denne loven.
Tilpasning til EU
-Det er for å tilpasse oss EUs telekomdirektiv at vi har endret ståsted i denne saken. Men spørsmålet er også hvorvidt Telenor ønsker gratis adgang til Telefonkatalgen på nett. I dag henter de inn penger på denne tjenesten, sier informasjonssjef i Datatilsynet, Hege Njaa Rygh.
Annonse
Det kreves likevel at teleoperatøren skal legge til rette for anonyme alternativer i den grad det er mulig.
Krever sletting av trafikkinformasjon
Det har ikke vært uvanlig at telesektoren har beholdt opplysninger om kundene, som de strengt tatt ikke har hatt behov for.
Konsesjonsutkastet krever sletting av trafikkinformasjon som lagres for andre formål enn fakturering. Dette vil for eksempel gjelde opplysninger om basestasjonstilkobling og IP-adresse.
Lagringstiden for opplysninger settes til tre måneder. Dette er en innskrenkning i lagringstiden for mobiltelefoni og en utvidelse av lagringstiden for fasttelefoni.
Skal omfatte alle teletjenester
Forslaget til nye konsesjoner er begrunnet at dagens konsesjoner er utarbeidet i en tid hvor Norge hadde en teleoperatør som hadde monopol som tilbyder av teletjenester. I dag regulerer konsesjonen kun telefoni, mens fremtidige reguleringer skal omfatte alle former for teletjenester.
Utkastet tar med personvernreglene fra EUs personverndirektiv og telekommunikasjonsdirektivet, regler som Norge er forpliktet til å implementere.
Høringsfristen er satt til 1. august. Hvis høringsutkastet går gjennom, kan Telenor legge ut katalogen på nett allerede ut på høsten.
Direktør for katalogvirksomheten var ikke tilgjengelig for kommentar på tirsdag.
Annonse
