Wapland.no feide all skam til side og inviterte oss selv til prøvekjøring av R380 i Ericssons lokaler i Asker. Innenfor dørene ble vi møtt av en hyggelig kar som lurte på om vi ville ha kaffe. Jeg vet ikke om han fikk noe svar. Jeg hadde nemlig fått øye på ”dingsebomsen”!
Trykkfølsomt display
Den blå telefonen på bordet foran oss så i grunnen ganske uskyldig ut. Egentlig minnet den svært mye om sin forsinkede fetter R320, men skinnet bedrar. For tastene på R380 sitter på et deksel som kan vippes frem, og bak dukker det frem et display som burde få mang en PDA til å skjelve i buksene.
Hybridtelefon
Ideen er jo ikke ny. Nokia har gjort et par forsøk på å bygge sammen en PDA og en mobiltelefon. De endte opp med 9110, som med sin vekt og sitt brukergrensesnitt knapt er brukbar til noen av delene. Også Palm har forsøkt noe lignende, men dette produktet finnes ennå ikke i en versjon som virker her i landet.
Annonse
Alt går i retning av at vi vil få se flere slike hybrider. Men når konkurrentene har forsøkt å bygge mobiltelefoner inn i PDA-er, går Ericsson med R380s den andre vegen. Og de gjør det med stil!
R380s
Første gang vi fikk se dingsen var under CeBIT-messen for et drøyt år siden. Siden har vi sett en rekke konseptmodeller som får R380 til å virke som en anakronisme, allerede før den kommer i butikkene.
Men ved nærmere ettertanke finnes jo disse produktene fortsatt bare som prototyper i godt bevoktede osteklokker.
Romanse
Men R380s er virkelig. Du kan ta på den, veie den i hånden og stirre beundrende på den. Du kan til og med lukke øynene og lukte på den. Men da våkner du. For telefonen lukter av klamme hender som har tjafset på den. (Hva hadde jeg egentlig ventet, selv om den ser lekker ut mener jeg?).
Når det kommer til stykket dreier det seg jo “bare” om et lite stykke elektronikk. Den slags innleder man ikke noe romantisk forhold til. Det er, tross alle gode applikasjoner, ennå ett stykke igjen før den koker kaffe og stryker skjorter.
We’ll meet again…
Mitt første stevnemøte med R380s ble en flyktig opplevelse. Vi rakk aldri å bli ordentlig kjent med hverandre før hverdagen innhentet meg, og jeg måtte returnere til kontoret.
Men det jeg fikk se var imponerende nok til at jeg allerede har bestemt meg for at vi skal møtes igjen.
Annonse
