Hopp til navigasjon Hopp til innhold

GPS åpner fjellovergangene

Brøytestikker blir historie og lokalkunnskap blir mindre viktig, når satellittnavigering overtar jobben med å finne igjen vegene i et inferno av hvit snø.

Deskill
GPS (Global Positioning System) er blitt et satsingsområde for Statens Vegvesen, og blir tatt i bruk i stadig flere sammenhenger.

Opprinnelig ble teknologien benyttet til landmåling og oppmålingsprosjekter ved bru- og tunnelanlegg, men også til asfaltlegging, saltstrøing og brøyting av veger har utstyret vist seg å være svært effektivt og ikke minst kostnadsbesparende.

I Norge er 30 riks- og fylkesveger helt stengt i vinterhalvåret. Åpningen skjer fra tidlig i mai til langt ut i juni, når vegvesenets folk skal prøve å finne vegen igjen under flere meter snø.

Hittil har sjåførenes lokalkunnskap, lange kraftige brøytestikker og god sikt, vært «styrende» for beltefresenes ferd gjennom tykke harde snømasser.

Styrt fra rommet
Nå kan sjåføren få hjelp av signaler fra satellitter som går i bane 20.000 km ute i rommet.

Etter to vårsesongers vellykkede forsøk med bruk av satellittnavigering til åpning av Geirangervegen, skal Sognefjellsvegen i år åpnes av snøfreser som styres av en registrering av veien som ble gjort sist høst.

Freser seg gjennom
Da ble vegkanten målt inn på begge sider, ved hjelp av satellitter og to mottakerstasjoner blir vegtraséen registrert på centimeteren. Disse data blir senere bearbeidet i en datamaskin som siden får vegen til å fremstå som to streker på skjermen.

Sjåføren på brøytebilen har med seg en bærbar datamaskin og styrer fresen etter posisjonen som hele tiden er avmerket på skjermen. Med noen centimeters nøyaktighet kan føreren så styre fresen gjennom snømassene.

Væruavhengig
I prinsippet kan storm eller snøføyke rase utenfor førerhuset. GPS-systemet vil sørge for at fresen holder seg innenfor de hvite vegstripene.

– Erfaringene fra Geirangervegen de to siste årene er gode, og med noen tilpasninger og forbedringer vil åpningen av de vinterstengte vegene fungere svært godt med dette systemet. Bruken av GPS gir også omfattende innsparinger, sier driftsleder Terje Dahlen i Statens vegvesens kontor i Vågå.

Det er mye snø i fjellet i år, og i dag er Dahlen på Strynefjellet, hvor Gamle Strynefjellsveg og Valdresflya også blir vurdert som steder som kan utprøves i prosjektet.

Fylkessamarbeid
Utprøvingen av GPS-systemet for lettere å kunne åpne de vinterstengte vegene er et samarbeidsprosjekt mellom flere fylker. Forsøksprosjektet for bruk av systemet ved åpning av vinterstengte veger startet i 1997 i regi av Vegdirektoratets forsknings- og utviklingsavdeling.

Systemet som benyttes har 24 satellitter og mellom fire og ni av disse svever til enhver tid over Norge. Det må være kontakt med minst fire av disse for å kunne benytte systemet.

Registreringen av vegen er en relativt enkel sak som er unnagjort på en dag eller to. Dette skjer ved at en bil kjører helt ute langs vegkanten på den vegstrekningen som skal registreres. Alle hindre som utkjøringer, rabatter, rekkverk og lignende vil også bli avmerket på skjermen.

– Det har tidligere ikke alltid vært like lett å treffe nøyaktig når fresen har arbeidet seg gjennom tykke, harde snømasser. Resultatet kan lett bli ødelagte rekkverk eller skader på verdifullt utstyr. Dette koster både tid og penger, sier seksjonsleder Arnfinn Gautun ved vegkontoret i Møre- og Romsdal.

Mange fordeler
– Bruk av GPS-utstyr er et nytt satsingsområde for Statens vegvesen, og vil bli tatt i bruk innenfor flere og flere områder. Utstyret ble opprinnelig kjøpt inn til landmåling og oppmålingsprosjekter ved bru- og tunnelanlegg.

Utstyret viser seg også å fungere til andre formål hvor den ønskes en effektiv og pålitelig posisjonering, sier Asbjørn Eilefsen ved avdeling for geodata i Vegdirektoratet.

En av fordelene ved bruk av GPS-systemet er at det ikke må være fri sikt mellom punkter på bakken for å måle og posisjonere. Dermed kan man operere over store avstander. Et problem kan imidlertid oppstå om det finnes hindringer oppover mot satellittene, og de dermed ikke mottar tilstrekkelig med signaler.

Stikkord: Mobil