Telenor har lenge hatt et tilnærmet monopol på telelinjene helt fram til kundene – det såkalte aksessnettet. De siste årene har imidlertid radioaksess utfordret monopolet. Og med dagens tildeling kommer også amerikanerne direkte inn på det norske telemarkedet.
– Gjennomtenkt og aggressivt
– De (amerikanerne – red. anmerkn.) hadde overraskende gjennomtenkte og veldig konkrete planer. Og sett i forhold til de andre søkerne, så var amerikanerne også mer aggressive i sine utbyggingsplaner, sier seksjonssjef Stein Gudbjørgsrud i PT til ITavisen.
BroadNet har stiftet et eget norsk selskap for å operere her i landet. De har tidligere ikke hatt noe engasjement i Norge. Formus er også ukjent i Norge, men har blant annet engasjert seg i radioaksess i Finland, Polen, Frankrike og Tyskland, i følge Gudbjørgsrud.
Krav fra PT
Disse to selskapene fikk sammen med Eltele (Rogaland, Vest, Vestfold, Øst og Østfold) tillatelse til drift av radioaksessnett for 26 GHz-frekvensen.
Annonse
Det ble ikke delt ut tillatelser for 38 GHz-frekvensen. Tre fikk tillatelse for 40 GHz: NBBL/OBOS, Tele2 og telenor.
Kravet fra PT er at de innen 1 år dekker minst 17 tettsteder, innen 2 år dekker minst 60 tettsteder og innen 4 år dekker minst 68 tettsteder. Og nettene skal være digitale, for å kunne føre både tale-, data- og TV-signaler.
Start 1. april?
I utgangspunktet kan de med tillatelse starte utbygging fra 1. april i år.
Men Gudbjørsrud forventer at det vil komme inn klager. I så fall, kan det ta mellom 3 til 6 måneder før teleselskapene er sikre på å gå i gang med å bygge ut radioaksessnettene.
Ikke nytt fenomen
I tillegg skal det nevnes at radioaksess ikke er noe nytt fenomen i Norge. Seksjonssjef Stein Gudbjørgsrud i PT oppgir at de for fire-fem år begynte å dele ut radiofrekvenser. Den gang trodde man ikke det vil bli frekvenser ville bli en mangelvare.
Derfor har aktører som Tele1 Europe, ART, Telenor, Enitel, NetCom, ElTele og Statnett allerede frekvensblokker i de øvredelen av både 26GHz-båndet og 40 GHz-båndet.
Annonse
