Samferdselskomiteen har fulgt departementets tilråding om å innføre et forbud mot ”bruk av elektronisk utstyr i motorvogn” (forslag til ny § 23, Veitrafikkloven).
Reguleringskåte byråkrater har med andre ord fått det som de ville. Men er vi alle betrygget av det?
Bremser utviklingen?
Faren er stor for at byråkratene lager regler som setter en effektiv stopper for utvikling av bilelektronikk – som både kan være nyttig og sikkert.
Annonse
Reglene kan nemlig bli så generelle at det kan være vanskelig å vite hva som er forbudt og hva som ikke er det.
Hva mener man egentlig med ”elektronisk utstyr i motorvogn”. Kjørecomputere er definitivt elektronisk utstyr – men er det farlig?
Nytte?
Volvo har eksempelvis en løsning med en TV-skjerm på dashbordet, som både kan vise vanlige TV-signaler og elektroniske veikart kombinert med satellittposisjonering (GPS). Blir det forbudt, eller blir det lov?.
Hvor skal byråkratene sette grensene? ITavisen mener at det må være lov å bruke hodet – også for departementet når regler skal vedtas. For det er åpenbart forskjell på om det er mobilføreren som bruker utstyret eller om det er hennes passasjerer, og om bilen står i ro eller er i bevegelse.
Utgangspunktet
Utgangspunktet for lovforslaget var at man ville forhindre bilulykker som følge av mobiltelefonbruk bak rattet. I og for seg et prisverdig og riktig utgangspunkt, som ITavisen støtter.
En rapport som Transportøkonomisk Institutt har laget viser at om lag 20 personskadeulykker skyldes bruk av mobiltelefon i bil. Det utgjør bare 0,23 prosent av det totale ulykkesantallet. Det er faktisk mye farligere å snakke med barna i baksetet enn å prate i mobiltelefon, for ikke å snakke om faren med å fomle etter røykpakken under kjøring.
ITavisen mener selvfølgelig at 20 ulykker som skyldes mobiltelefon er 20 ulykker for mange. Men når det er sagt, må det også nevnes at det sikkert er andre tiltak som kunne redusert ulykkene langt mer enn et lovforbud mot mobiltelefon.
Ta til fornuft
Et forbud må være utformet slik at det gir oss mobilbrukere en måte å håndtere det på. Vi må kunne kjøpe håndfriløsninger til en rimelig penge. For det er et faktum at flere av oss bytter mobiltelefon hvert år. Hvis vi da skal måtte vrenge lommeboka hver gang for å kjøpe dyre håndfrisett, kan mange av oss fristes til lovbrudd.
Og hva med yrkessjåfører som ofte bytter bil, og som er avhengige av mobiltelefonen som arbeidsverktøy? Hvilke regler skal gjelde for dem?
Bluetooth løser problemet
I diskusjonen har det vært nevnt at det skal være et krav at mobiltelefonen skal være fastmontert i en holder. Men det trenger ikke å være en riktig løsning.
Neste år kommer nemlig Bluetooth-teknologien, som gjør at mobiltelefon kan ligge i lomma, mens du kan svare en inngående samtale via en trådløs øreplugg med mikrofon. Ericsson har allerede laget en slik løsning.
Skaff kunnskap
Et reglement må med andre ord ikke stenge for nye teknologiske løsninger. Det skal også være mulig for politiet å håndtere det. Hvordan skal lovens lange arm for eksempel kontrollere at vi ikke bruker mobiltelefon eller annet elektronisk utstyr i bilen?
Regler som er utformet på byråkratenes skrivebord må også kunne fungere på gata. Ellers bli det bare nok en lov som folk mister respekten for.
Det er med andre ord lov å bruke hodet – også for byråkrater. Og da er det en fordel å ha litt kunnskaper om mobil kommunikasjon – et området som vil ha stor betydning for folk flest, både i jobb og privatliv.
Annonse
