Hopp til navigasjon Hopp til innhold

Mobil – ikke bra nok til nødbruk

Helikopterulykken på Hardangervidda sist helg viste nok en gang at mobiltelefon alene ikke er egnet for nødkommunikasjon.

Scanpix

– Mobiltelefon er et bra kommunikasjonsmiddel – som et supplement, men den er ikke dedikert for nødalarmering. Det er langt frem til vi har noe slikt og i dag har vi operative systemer som er mye enklere, sier Bjørn Magnussen, vakthavende redningsleder ved Hovedredningssentralen for Sør-Norge på Sola til ITavisen.

Lite hjelp
Helikopterulykken på Hardangervidda, der to personer omkom og de to andre ble skadet, har igjen aktualisert problemstillingen rundt bruk av mobiltelefoner i forbindelse med nødsituasjoner.

Etter ulykken fikk helikopterets pilot gitt beskjed til helikopteroperatøren Airlift som igjen varslet Hovedredningssentralen for Sør-Norge (HRS) om hva som hadde skjedd. Stort mer hjelp var det ikke i mobiltelefonen.

Ikke stol på mobilen
Det er nettopp begrensningene ved GSM-systemet som gjør at Magnussen og andre som er opptatt av god og stabil kommunikasjon advarer folk mot å stole for mye på mobiltelefonen.

– For eksempel i småbåter er mobiltelefonen lite egnet som kommunikasjonsmiddel, spesielt sammenlignet med det maritime VHF-systemet. VHF er en kommunikasjonsløsning som foregår på en åpen kanal, hvor det er organisert lyttevakt, sier han.

Ingen oversikt
Ved bruk av VHF vil båter som ligger rett bortenfor båten i nød få melding om situasjonen, siden alle lytter til en standard nødfrekvens. Ved bruk av mobiltelefon vil bare den man ringer få beskjeden om at noe er galt, og andre i nærheten har ingen mulighet for å oppdage at noe galt er fatt.

– Dersom noen ringer fra sin mobiltelefon, og andre båter i området også kun har mobiltelefon, har vi ingen mulighet til å nå båter som kan komme kjapt til unnsetning. Vi har ingen oversikt over båter som ligger i nærheten, sier Magnussen som har et litt delt forhold til mobiltelefonen:

Slipper falske aksjoner
– Fordelen med mobilen er at i mange tilfeller får folk gitt beskjed når de er forsinket, slik at man unngår ”falske” redningsaksjoner, sier han.

– Ulempen er at man ikke kan basere seg på denne type kommunikasjon fordi vedkommende som har lovt å ringe kanskje er utenfor dekningsområde idet han skulle gi lyd fra seg, pårørende blir engstelig og vi blir alarmert. Det finnes flere eksempler på redningsaksjoner som er satt i gang uten grunn, sier Magnussen.

Ikke dekning over alt
Magnussen ber folk være klar over at det er mange, mange steder det rett og slett ikke er mobildekning. I de områdene det er dekning kan HRS sjekke hvilken repeater (basestasjon) oppropet kommer fra, men det er ikke nok.

– Når et fly havarerer brukes en egen radio beregnet på fly, såkalt aeronautisk bruk. I militære fly har piloten nødradioen i vesten sin. Reglene er ikke så strenge for sivil luftfart. I helikoptre, som ved ulykken på Hardangervidda, ligger ofte nødradioen i en nødpakning, sier Magnussen og fortsetter:

– Mobiltelefonen gjorde for så vidt sin nytte. Piloten nådde ikke nødutstyret, men fikk gitt beskjed om hva som hadde skjedd og omtrent hvor de var, via telefonen.

Trenger annet utstyr
GPS på fremtidige mobiltelefoner vil forhåpentligvis gjøre jobben noe lettere i forbindelse med redningsaksjoner.

– Men det er en passiv løsning. Den som skal ha nytte av GPS må kunne sette opp GPS-motakeren for å få riktig posisjonering. Dersom ikke det blir gjort kan posisjoneringen bli riv ruskende gal, sier Bjørn Magnussen, vakthavende redningsleder ved Hovedredningssentralen på Sola.

Med andre ord; ha gjerne mobiltelefonen med, men ikke stol på den. Mobilen må kun være et supplement til andre mer stabile nødløsninger.

Stikkord: Mobil